Løft for tegnspråk
– Tegnspråk skal behandles som et selvstendig språk i hele sin bredde, for alle språk er viktige kulturbærere, sa kulturminister Trine Skei Grande på det nasjonale nettverksmøtet for tegnspråk i april, i regi av Signo og Språkrådet.
AV ERLEND LØNNUM
– Vi skal kjempe for at tegnspråkbrukere ikke blir holdt utenfor. Vi skal snu holdninger ved å bruke lovverket, utdanningen og den planlagte språkloven, der vi har en anledning til å heve statusen til norsk tegnspråk. Jeg lover å bruke de virkemidlene jeg har, slik at folk kan få en bedre forståelse for tegnspråk, sa kulturministeren da tegnspråknettverket inviterte til diskusjon om det såkalte tegnspråkløftet.
Jeg lover å bruke de virkemidlene jeg har, slik at folk kan få en bedre forståelse for tegnspråk.
– Vi skal formidle kultur på begge målformer og på tegnspråk, og vi må ha flere kulturelle møteplasser der vi møter mange språk, for alle språk skal behandles med respekt, sa Skei Grande.
– De som kan tegnspråk, har en verdifull flerspråklig kompetanse som de bør være stolte over.
Viktig satsing
Tema for nettverksmøtet var tegnspråkløftet. Det ble presentert av førsteamanuensis Hilde Haualand, som leder seksjonen for tegnspråk og tolking ved Oslomet, og det ble diskutert med tegnspråkmiljøene i Norge.
Samfunnet har et stort behov for tegnspråklig kompetanse. Derfor har styret ved Oslomet bedt Kunnskapsdepartementet om en større satsing på tegnspråk: tegnspråkløftet. Språkrådet, som er koordinator for tegnspråknettverket, stiller seg bak løftet.
| TEGNSPRÅKLØFTET |
|---|
|
Målet med tegnspråkløftet er å utdanne flere tegnspråkbrukere, skaffe mer kunnskap om norsk tegnspråk og bidra til at hørselshemmede barn får mulighet til å utvikle førstespråket sitt. For å få til det foreslås det blant annet å:
|
– Tegnspråkløftet vil sikre at flere morsmålsbrukere får utdanning i tegnspråk. Det vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap om norsk tegnspråk, og det vil i neste omgang sikre bedre undervisning i og på tegnspråk for barn som har dette som sitt førstespråk, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.
Hun mener tiltaket er svært viktig både for norsk tegnspråk som kulturobjekt og kulturbærer og for den enkeltes mulighet til å bruke eget språk.
Del denne siden
