Leserspørsmål


Spørsmål: Bullshit har i flere tiår vært et begrep innenfor forskning og filosofi, etter Harry Frankfurts essay om emnet. Hva kan det kalles på norsk? Jeg har sett at drittprat og drittpreik er i bruk.

Svar: Språkrådet mener at vi bør fortsette å bruke gode gamle ord som tullprat og skittsnakk, også i spesialbetydningen du nevner. Dersom vi først skal ha et nytt ord for å dekke det snevre bullshit-begrepet, mener vi det er bedre å bygge på bull enn å konstruere noe «oksedrittaktig» uten klangbunn i norsk.

Er det bullshit at «bullshit» har noe med oksens etterlatenskaper å gjøre?

Rent konkret er bullshit ‘oksemøkk’. På norsk skiller man sjelden dette fra kumøkk/kuskitt (nynorsk også kumøk/kuskit). Men dette er uansett lite aktuelt å bygge på.

I overført betydning er bullshit ifølge Kunnskapsforlagets Stor engelsk ordbok blant annet pissprat, svada, vrøvl, tull, vås. Det er altså bare tullprat at vi mangler ekvivalenter til bullshit på norsk. Det ville da også vært rart om dette var et nytt fenomen i norsk språk og kultur.

Dersom shit-elementet endelig må med, har vi fra før skittsnakk (nynorsk skitsnakk) og en hel ruke med lignende ord, noen med flere nyanser, grensende mot ‘tomprat’. Vi skal heller ikke glemme pølsevev, som er som skapt for Frankfurts spesialbegrep.

Nå kan det tenkes at bull i bullshit opprinnelig ikke er okse. Bull alene betydde ‘tullprat’ før bullshit ble vanlig om det samme. Det er trolig en tilfeldighet, men også på islandsk finnes det et bull som betyr ‘tullprat’. Det uttales /buttl/. Også i indre Sogn finnes ordet bull, uttalt /buddl/, med betydningene ‘bobling’, ‘skvip, søl’, ‘tullprat’. Andre steder har bull hatt betydninger som ‘(vind)pust’ og ‘blaff’.

***

Spørsmål: Hvis mattelæreren ber meg velge et vilkårlig tall, ber hun meg velge et tilfeldig tall spontant, altså ikke på nærmere vilkår (betingelser). Men en spontan handling eller bevegelse er noe som skjer uvilkårlig! Hvordan henger dette sammen?

Svar: En tradisjonell definisjon av vilkårlig er ‘etter eget godtykke’, altså etter egen vilje. Et vilkårlig valg (som i mattetimen) er i utgangspunktet viljestyrt: ikke tilfeldig. Sett utenfra kan valget likevel virke tilfeldig, og det er nok grunnen til at ‘tilfeldig’ nå er hovedbetydningen av vilkårlig.

Et vilkårlig valg er altså ikke fritt for vilkår i tradisjonell forstand, bare fritt for ytre vilkår og begrensninger (betingelser). Tidligere har vilkårlig forresten også hatt delbetydningen ‘på (visse ytre) vilkår’, altså det motsatte av i mattetimen.

Vilkår er jo ofte noe utenfor oss, som stammer fra andres vilje i siste instans. Ordet har revet seg delvis løs fra viljebegrepet, slik at vilkår også kan være naturlige eller sosiale betingelser. Når vi må gjøre noe visse vilkår, er vilkår helst noe utenfor vår vilje.

Det uvilkårlige er noe uvillet/ufrivillig og kanskje «automatisk», som f.eks. en refleks som slår ut før den bevisste viljen slår inn. Dette trenger ikke være psykologisk tilfeldig, men det virker slik, og ikke bare sett utenfra. Man kan jo overraske seg selv når man får velge et vilkårlig tall og et visst tall melder seg uvilkårlig! Om noe automatisk er tilfeldig eller regelbundet, kommer an på nivået og perspektivet.

Det virker kanskje paradoksalt at det kan finnes ukjente vilkår for et vilkårlig («fritt») valg basert på en uvilkårlig handling.

Et «paradoks» til: Sett utenfra virker vilkårlig styring aldri så vilkårlig («tilfeldig») som når den styrende handler spontant og «uvilkårlig». Man er prisgitt både viljen og lunene til vedkommende.

***

Spørsmål: Jeg lurer på om ordet «forhåndsregel» er et egentlig ord, eller om det bare er en «misforståelse» av «forholdsregel».

Svar: Forhåndsregel er en misforståelse av forholdsregel. Men det er mulig å mene at forhåndsregel logisk sett står på egne bein. Forholdsregler er jo noe man som regel tar på forhånd.

Norsk ordbok på ordnett.no forklarer ordet slik:

forholdsregel forberedende skritt til å møte en vanskelig situasjon: ta sine forholdsregler / ta, treffe de nødvendige forholdsregler mot noe
Synonymer: disposisjon, foranstaltning, forføyning, forsiktighetsregel, kautel, sikkerhetsforanstaltning

Legg særlig merke til «forberedende» og «foranstaltning». Det er ikke så rart at mange har misforstått ordet. Misforståelsen er sikkert hundre år gammel. Den ble imidlertid holdt i sjakk av våkne redaktører og korrekturlesere i mange år. Mens forholdsreglene bare utgjorde et par prosent av beleggene i trykte kilder før år 2000 (jf. nb.no), er forholdet på Internett i dag muligens minst én til tre (søk med site:no).

På nynorsk har det helst hett åtgjerder eller rådgjerder. Disse ordene er også brukt i bokmål, særlig i lovspråk rett etter siste krig.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter