Ord på flyttefot

No image

De norske språksamlingene har flyttet fra Oslo til Bergen. Språkrådet er fornøyd med at både det fysiske og elektroniske ordbokmaterialet har funnet et nytt hjem.

AV ERLEND LØNNUM

– Etter en lang periode med uvisshet, der samlingene stod i fare for å miste relevansen og bli døde arkiv, har Universitetet i Bergen vært djerve, modige og smarte. De har vist eksemplarisk samfunnsansvar ved å overta dette store kunnskapsnettverket, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Enormt flyttelass

Tonnevis med bøker er blitt sendt vestover etter at Universitetet i Oslo sa fra seg ansvaret for det enestående kildematerialet for norsk språk og norske navn som forskere har samlet inn siden tidlig 1900-tall, og som blant annet danner grunnlaget for de stadig mer brukte nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Universitetet i Bergen forbarmet seg over samlingene og gav materialet hylleplass i lokalene sine i Bergen. Dermed har materialet fra tre store bibliotek og flere arkiv i Oslo fått nye eiere. I tillegg har enorme databaser blitt overført til servere på Vestlandet.

Viktig for Språkrådet

– Det er gledelig at språksamlingene nå er sikret permanent forvaltning. Godt vedlikehold og utvikling av den vitenskapelige dokumentasjonen av språkene Norge og Språkrådet har ansvar for, er helt avgjørende for at vi har sikker kunnskap å basere arbeidet vårt på, sier Wetås.

– Nettordbøkene gir oss selve essensen av innholdet i samlingene. Uten god kunnskap og solid empiri ville det ikke være mulig for Språkrådet å arbeide for å gjennomføre språkpolitikken.

Prioriterer nettordbøkene

I tiden fremover skal Universitetet i Bergen bygge opp en egen stab som skal forvalte det fysiske materialet ved Universitetsbiblioteket og de digitale ressursene ved universitetets IT-avdeling.

– Nettutgaven av Bokmålsordboka og Nynorskordboka har høyest prioritet, sier instituttleder Johan Myking, som leder styringsgruppen for språksamlingene.

– Det er mange juridiske spørsmål rundt tilgang og opphavsrett, særlig når det gjelder de digitale ressursene. Forlag og andre interessenter har behov for tilgang til dette materialet. Nå som selve flytteoperasjonen i hovedsak er fullført, vil vi prioritere å få orden i det avtaleverket som regulerer samlingene.

Kulturdepartementets rammebevilgning på 6 millioner kroner skal dekke både faglig og teknisk arbeid.

– De fleste vil forstå at det legger begrensninger på ambisjonsnivået, i alle fall i den første tiden. Ordbokarbeidet må derfor avgrenses til oppdatering av nettordbøkene og til det mest nødvendige vedlikeholdet.

Ambisjoner

– Universitetet i Bergen har forskningsambisjoner for samlingene, men de rent vitenskapelige stillingene ved Det humanistiske fakultet har ikke direkte driftsoppgaver. Fakultetet og instituttet har likevel pekt ut språksamlingene som en viktig strategisk satsing i årene som kommer. Målet er at samlingene skal utvikles til en allment tilgjengelig infrastruktur for norsk språk. Og på sikt ønsker vi at også det faglige ansvaret for navnesamlingene får høyere prioritet, forteller Myking.

– Et lite, men viktig steg er at det kommer en doktorgradsstipendiat i arbeid i løpet av vinteren. I tillegg er høyskolemiljøene på Vestlandet interessert i å bruke samlingene som ressurs i lærerutdanningene.

Språksamlingene
Bokmålsordboka og Nynorskordboka – gratisordbøker på nett som er basert på språksamlingene
Norsk Ordbok – seddelarkiv på 3,2 millioner ord, digitalt tekstkorpus på 106 millioner ord og kildebibliotek på 5000 bind
Norsk ordbank – fulldigital database med bøyningsopplysninger for over 130 000 ord på hver av målformene
Leksikografisk bokmåls­korpus – 100 millioner ord
Stedsnavnarkivet – 700 000 norske stedsnavn
Norsk dialektatlas – 600 kart og en mengde lydbåndopptak

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter