Lesarspørsmål

No image

Spørsmål: Jeg har lenge trodd at «å brette opp ermene» er det rette, og at «å brette opp armene» er feil. Men da jeg googlet begge variantene, fant jeg forbausende mange oppbrettede armer! Og en lærer jeg kjenner, mente at «å brette opp armene» er det det heter fra gammelt av. Kan jeg få en kommentar til dette?

Svar: Ordbøkene skiller fremdeles tydelig mellom en arm (kroppsdel) og et erme (del av et klesplagg). Mange vil riste på hodet om man skriver «brette opp armene». En bør skrive ermene. En bør også bruke erme i uttrykk som «å riste noe ut av ermet» og «ha et ess i ermet».

En annen sak er at mange bruker arm om begge deler og faktisk ikke har ordet erme i sitt vokabular. De vil naturlig si «brette opp armene». Dialektalt er det altså ikke nødvendigvis galt. Vi vil likevel anbefale å skille mellom arm og erme i skrift. På nynorsk kan det også hete ei erm, som er eldgammelt, med formene ermane eller ermene i flertall.

***

Spørsmål: Kan dere si noe om norske ord som brukes i andre språk?

Svar: Her er noen norske ord som er tatt inn i flere andre språk: fjord, quisling, ski, slalåm (gjerne skrevet «slalom» i låntakerspråket). Også ombudsman brukes på engelsk, men det skal stamme fra svensk.

En mengde ord kom inn i engelsk fra dansk eller norsk i vikingtida og middelalderen, blant annet get, score, sky, steak, they, window. Vi kan ikke si så sikkert hva som er dansk, og hva som er norsk, for både nordmenn og dansker gjorde seg gjeldende på De britiske øyer den gangen, og de snakket bare dialekter av det samme språket (det som da ofte ble kalt dǫnsk tunga i vid betydning).

I Storbritannia er det også mange stedsnavn av nordisk opprinnelse, for eksempel slike som ender på -by: Grimsby, Hornby. Det finnes også engelske ord som er lånt fra fransk, men som i siste instans stammer fra dansk eller norsk, som fransk en gang har lånt ordet fra. Et eksempel er equip, som kommer av skipa (‘få i stand, organisere’, jamfør samskipnad).

***

Spørsmål: Kan ein omsetje det engelske usability (som i usability testing) til brukbarheit på nynorsk? Usability testing går ut på å finne ut kor brukande til dømes grensesnittet på nettsider er.

Svar: Endå brukbarheit ikkje står i Nynorskordboka, kan det brukast på nynorsk når ikkje andre løysingar strekk til. Men usability testing blir gjerne omsett med brukartesting.

På nynorsk brukar ein sjeldnare abstrakte substantiv enn i bokmål, og særleg når substantivet endar på -heit eller -else. For adjektivet brukbar har ein dessutan nytta brukande, brukeleg e.l. I staden for å skrive om t.d. abstrakte substantivs brukbarheit skriv ein såleis heller om kor brukande dei er eller kor mykje gagn det er i dei – eller beint fram om dei duger.

Eit anna substantiv som ofte kan brukast for brukbarhet på bokmål, er brukervennlighet. Brukarvenlegheit kan òg nyttast på nynorsk når ein ikkje kan greie seg med det gode adjektivet brukarvenleg. Men det finst òg noko som heiter brukervennlighetstesting (dansk brugervenlighedsafprøvning, svensk användbarhetstestning), som skal vera det same som usability testing. Det ordet er ikkje så brukarvenleg at det gjer noko.

På Wikipedia ser det ut til at brukartesting ofte kan brukast i staden. Statistisk sentralbyrå nemner òg funksjonalitetstest.

***

Spørsmål: Heiter det stopp ein hal, stopp en hal eller stopp en halv? I ordbøkene finn eg alt mogleg. Kva kjem dette uttrykket av?

Svar: Skriv gjerne stopp en hal i begge målformer. Ordet hal kjem av det engelske ordet haul, som tyder ‘hale, dra’. Stopp en hal er opphavleg eit sjømannsuttrykk basert på det engelske «stop and haul» i tydinga ‘stop hauling’, dvs. ‘slutt å hale (f.eks. ankeret); vent litt’. Somme meiner det snarare kjem av nederlandsk stop en haal ‘stopp og hal’, utan at det påverkar korleis uttrykket bør skrivast på norsk.

Somme har tolka om stopp en hal til stopp ein halv. Vi tilrår en for ein, men vi godtek den utbreidde varianten stopp en halv i begge målformer.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter