Bevæpnet med klart språk

Et av politiets viktigste redskaper er språket. I opphetet dialog med publikum gjelder det å beholde fatningen og bevæpne seg med veloverveide ord. I krisesituasjoner er det klare, utvetydige beskjeder som gjelder. I møte med pårørende i en fortvilt situasjon er noen varmende ord fra et medmenneske kanskje det som hindrer livet fra å falle i grus der og da. Alt handler om håndtering av krevende situasjoner gjennom god kommunikasjon. 

AV HEIDI HAMMER

Heidi Hammer, seksjonsleder for språkseksjonen ved KriposMange oppfatter kanskje politiyrket først og fremst som et fysisk yrke. Men store deler av politiets arbeid består nettopp i å håndtere vanskelige situasjoner med ord, og ikke minst i etterkant skrive ned i et klart språk hva som har hendt, og hvordan, slik at rettssikkerheten ivaretas.

Å få ned på papiret det som synes klart i hodet, er imidlertid ikke alltid noen lett øvelse. Har man i tillegg dårlig tid, tyr man fort til stammespråket av gammelmodige uttrykk som man har lært fra de eldste på seksjonen, og til vendinger som man har sett juristene bruke – uten at man har tenkt gjennom hvorvidt de fungerer i sin sammenheng.

Som mangeårig oversetter i Kripos har jeg sett en del eksempler på det. Det er gjerne når en tekst skal oversettes, at man dykker dypt nok ned i den og oppdager logiske brister og unødvendig tunge vendinger. Politiet er for eksempel veldig glade i uttrykket «formentlig», et ord jeg aldri hadde hørt før jeg begynte her. «Nettverket smugler formentlig heroin og kokain» og «Mannspersonen er formentlig identifisert til å være X» blir neppe forstått utenfor politistasjonens fire vegger. I straffeprosessen betyr det 'antatt', men brukt utenfor denne konteksten blir det et uforståelig ord.

Løper fingrene fra en, snubler ofte teksten, og resultatet blir: «Han observerte siktede med stokk» og «Knugende på bamsen sin måtte politifolk bære den sinnslidende NN ut av spesialleiligheten». Eller utsagnene kan bli rene kinesiske esker: «I motsetning til i narkotikasaker hvor en som oftest kobler opp kommunikasjonskontroll basert på spaningsopplysninger, etterretningsopplysninger, kilde/informantopplysninger mv. som tilsier at noe straffbart, gjerne i form av smugling, er i gjære, så er sannsynligheten svært liten for at politiet får kjennskap om økonomisk kriminalitet før den har blitt gjennomført/startet, men tilfeller kan tenkes særlig i forhold til hvitvaskingsmeldingene.»

Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte, har professor Anders Johansen sagt, og det stemmer også for gode, samvittighetsfulle politikolleger. Men når en klar tanke er uttrykt i klart språk, blir det nettopp et godt våpen for lovens lange arm. 

 

-- Heidi Hammer er seksjonsleder for språkseksjonen ved Kripos. 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter