Økonomiske metaforer under lupen

AV OLE VÅGE

Metaforiske uttrykk er ord som overføres fra ett erfaringsområde til et annet. Når en toppleder får en fallskjerm, er det ikke den paraplyliknende innretningen vi tenker på, men den overførte betydningen av uttrykket: en solid godtgjørelse for oppsigelse. Slike metaforer legger vi ofte ikke merke til, for de er så innarbeidet i språkbruken vår.

Flytende penger

– Metaforer har en uttrykksside og en begrepsside, sier Christian Langerfeld ved Norges handelshøyskole, som har forsvart den første doktoravhandlingen om metaforer i økonomisk fagspråk i Norge. Han har samlet tekster fra Norsk økonomisk tidsskrift og Dagens Næringsliv og undersøkt bruken av metaforer i fagtidsskriftet og avisen.

– Vi bruker ofte metaforer i dagligspråket vårt, ofte uten at vi er bevisst på dem. Men de er også vanlige i fagspråket. Gode eksempler er uttrykkene pengestrøm, pengetørke og fryst likviditet, som har en felles underliggende begrepsside, nemlig oppfatningen av at penger er som en væske. Dette kaller lingvister for den konseptuelle metaforen, og den gir altså opphav til flere metaforiske uttrykk.

Erfaringene våre med det konkrete og nære rundt oss gjør det mulig å begripe det abstrakte og fjerne. At en eierandel i et selskap vannes ut, forstår vi fordi vi alle har blandet ut saftessens. Økonomifaget består av mange slike abstrakte størrelser som vi ikke kan se eller ta på. Det gjelder for eksempel begreper som marked, verdi og rikdom.

Kostnadsbomber og råtne lån

Avhandlingen viser at det er flere områder som låner bort metaforer til det økonomiske fagspråket. En del metaforer kommer fra krigsdomenet, der det handler om obligasjonsmarkeder i opprør og forsvar for kronen, og der det heller ikke er fritt for kostnadsbomber. Den underliggende konseptuelle metaforen er økonomi som en krig.

Flest metaforer henter økonomene fra naturvitenskapene, der man kan se for seg økonomien som en slags plante: Vi høster en verdigevinst, et aksjemarked gir god avkastning, et marked vokser, og vi tar opp råtne lån. Økonomifaget kan også forstås gjennom fysikken: Boligmarkedet er i likevekt, det er et press i arbeidsmarkedet, og det handler om både budsjettbalanse og prisstabilitet. Det er videre påfallende at økonomien er en flytende størrelse: Bankene tilføres likviditet, kapitalen strømmer, og pengene flommer.

På samme måte som mennesker kan økonomien være syk eller frisk. Man snakker om etterspørselssjokk og om å pådra seg kostnader. Verdensøkonomien kan være i bedring, kanskje etter en kur. Et svakt selskap vakler på egne ben, gjerne uten rett medisin.

Prisene stiger, renten senkes

Et annet domene som gir opphav til mange metaforer, er bevegelige objekter. Et lands økonomi kan bevege seg over i ukjent farvann, en bedrift kan ha funnet trygg havn,og en krise kan være under oppseiling. Retningen er ofte vertikal når man skriver at prisene stiger, Oslo Børs klatrer og Norges Bank senker renten.

Mange metaforer forstår vi lettere gjennom romlig forestilling. Det betyr at de abstrakte økonomiske størrelsene blir forståelige når vi ser dem i en konkret, tredimensjonal beholder. At penger er på vei inn i et selskap, og at pengemengden øker, er eksempler på det. Sistnevnte gjenspeiler at man forestiller seg økonomisk verdi som en slags beholder som fylles opp (og tappes). Med andre ord forstår man noe abstrakt gjennom noe konkret.

Forskjell i sjanger

Avhandlingen viser også at det er en del forskjeller mellom tekster i aviser og fagtidsskrifter. Avisjournalister bruker flere metaforiske uttrykk, og variasjonen er større i aviser enn i tidsskrifter.

– Journalister har nok et behov for å dramatisere mer, og det påvirker bruken av metaforer. En avisjournalist skriver typisk at aksjekurser fyker til værs, skyter opp eller spretter i været, mens man i et tidsskrift heller skriver at kursene stiger, sier Langerfeld.

Metaforer kan på sett og vis kalles døråpnere til menneskelig tenkning. Vi begriper det nye og ukjente med det erfarte og kjente. Det gjelder i høyeste grad i økonomifaget, som avhandlingen viser. Metaforer er heller tenkningens tannhjul enn bare tekstlig pynt. Det er noe å tenke på når du leser en artikkel om renteoppgang eller økonomisk nedtur i morgendagens avis.

-- Ole Våge er seniorrådgiver i Språkrådet.