Nynorsk i kommunene

Mange steder skal nynorsken og bokmålet snart leve tettere på hverandre i nye kommuner. Historien har vist at nynorsken da kan bli skadelidende. Det må ikke få skje denne gangen.

Direktør i Språkrådet Roy Kristiansen

Det er velkjent at nynorsken lever best i de geografiske områdene der den ikke har bokmålet tett på seg. Når målformene skal leve side om side, blir nynorsk i realiteten det minst brukte språket. Som flertallsmålform blir bokmålet dominerende og tar gradvis nynorskens plass, enten det er som skolemål, administrasjonsspråk eller liturgisk språk – og det uten at noen rakk å spørre hvordan.

I Norge er bokmål og nynorsk likestilte målformer. Nynorskbrukere skal ha samme rett til å møte målformen sin som bokmålsbrukere. På nasjonalt nivå får nynorskbrukere daglige påminnelser om at de hører til det språklige mindretallet. Da er det viktig at kommunene har strategier for at både nynorsk og bokmål blir reelle bruksspråk i lokalmiljøet i en ny kommune.

Hvilken målform møter innbyggerne i brevet fra musikkskolen, stillingsannonsen og nettsidene til kommunen? Får skoleelever med nynorsk som opplæringsmål informasjon fra kommunen i den målformen? Møter barnehagebarna begge målformene når de blir lest for?

Til sammen har mange små språkbrukssituasjoner mye å si for det språklige selvbildet, særlig for nynorskbrukere. Språket er kulturarven vi tar for gitt, men det trenger stell og vern for å vokse. Nynorsken har i dag et skrinnere jordsmonn enn bokmålet og trenger tettere oppfølging. For å sikre innbyggerne likeverdige vilkår må kommunene derfor legge språklige strategier når de finner sammen i nye konstellasjoner.

Roy Kristiansen - signatur

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter