Klipp

– DET ER VIKTIG å ha medarbeidarar med ulike dialekter, men det er alltid ein balansegang. Det er viktigare at lyttarar og sjåarar forstår kva som blir sagt, enn at NRK-tilsette får snakka slik dei gjer rundt kjøkkenbordet heime. «Insjinativ», er det dialekt, slik nokre hevdar? Nei, det er ikkje det.

Ragnhild Bjørge, språksjef i NRK, intervjuet i Bergens Tidende

---

NOEN ORD BRUKES så ofte og ukritisk at de til slutt er tomme som tønner. Skavlan forrige fredag. Han ser bedåret bort på Hollywood-stjerne og svenske Noomi Rapace: «Noomi, det er fantastisk å ha deg her». Så, så Skravlan, rolig nå. Hva er galt med det enklere, men ikke fullt så påtatte, fint? Eller hyggelig, bra, koselig, trivelig? Gjerne med et veldig foran. […]

Men det er kanskje et fornuftig nivå at vi bruker ordet fantastisk sånn ca. 50.000 ganger i året på trykk, spør du. Ja, for Norge er jo ganske fantastisk. Snart har vi ikke engang tiggere i gatene, og vi er millionærer alle mann og renta er snart negativ. Jo da, det er mange grunner for å bruke ordet. Men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2004 for at bruken av ordet var under en fjerdedel av det det var i fjor. Og så mye mer fantastisk er ikke Norge i dag. Kanskje til og med litt mindre.

Lars West Johnsen, kommentator i Dagsavisen

---

– Då eg studerte juss, der all faglitteratur er på bokmål, fann eg ut at eg lærte meir – eller lærte det eg skulle betre – om eg delte opp setningar og ord på bokmål og gjorde dei til mine eigne. Det er ein god måte å lære på, eg prøver alltid å gjere språket mitt enklast mogleg.

Ingunn Solheim, NRK-journalist, intervjuet i LNK-Nytt

---

– Jeg er 10 år i hodet. Det er noe barna mine ofte sier til meg. Jeg lurer på de samme tingene som jeg gjorde som barn. Jeg er veldig nysgjerrig, en virkelig språknerd, og jeg brenner for det å gi barn mangfoldige språklige opplevelser. Det er viktig med norsk sakprosa for barn.

Dagny Holm, oversetter og barnebokforfatter, intervjuet i Østlands-Posten