Leserspørsmål


Leserspørsmål - logoSpørsmål: Kvifor er det bindestrek i Sør-Kina-havet og Aust-Kina-havet/Øst-Kina-havet, men ikkje i Japanhavet?

Svar: Skrivemåten av mange geografiske namn er normert og då vanlegvis oppført på geografilista til Språkrådet. Andre namn følgjer av vanlege reglar og retningslinjer for samansetningar på norsk. Sidan det heiter Sør-Kina, må det også heite Sør-Kina-havet. Det er eit vanleg mønster, jf. Kon-Tiki og Kon-Tiki-flåten.

I teorien kunne det heitt «Japan-havet», på same måten som det heiter Japan-ekspert. Hovudskilnaden er at Japanhavet er namnet på eit konkret geografisk område som det også er teke stilling til spesielt, medan Japan-ekspert er ei meir tilfeldig samansetning.

***

Spørsmål: Hva er opprinnelsen til ordet sløyd? I ordbøkene står det at sløyd er samme ord som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’. Hvordan henger det sammen?

Svar: Man regner med at sløyd er lånt inn i norsk fra svensk slöjd, jf. Svenska akademiens ordbok: «hantverk eller handarbete, särsk. om bearbetning av trä; ofta om verksamhet av (mer el. mindre) hobbykaraktär; spec. som skolämne». I eldre svensk kan ordet bety ‘ferdighet, flittighet, dyktighet (i håndverk, håndarbeid eller annet)’, og i lys av det er kanskje ikke overgangen fra det norrøne slǿgð ‘list, sluhet’ like merkelig.

Man kan tenke seg at den som er listig og slu, lett får til det han setter seg fore, og dermed også kan karakteriseres som dyktig. I begrepet sløyd som skolefag ligger det vel også et element av dyktighet, det at man skal lære dyktighet i ulike typer håndverk og håndarbeid. Det norrøne slǿgð finnes fortsatt i nynorsk, i den moderne formen sløgd. Dette substantivet betyr ‘det å vere sløg; gløggskap’. Adjektivet sløg betyr ‘gløgg, listig, lur, slu’, men også ‘dugande, klok’.

***

Spørsmål: Eg ser ofte at avisene bruker overskrifter som handlar om å «jakte noko», for eksempel «Politiet jaktar mann etter overfallsvaldtekt». Er ikkje det riktige «jaktar (ein) mann»?

Svar: Verbet jakte har tradisjonelt vore brukt med eller etter, jamfør eksempla i Nynorskordboka.

Samstundes finst det eksempel av typen jakte noko i andre ordbøker. Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner har med den transitive bruken ‘drive jakt på’ med eksempelet jakte storvilt. Også i fleirbindsverket Norsk Ordbok er denne bruken oppført, med eit eksempel frå ei avis: «Laget jaktar likevel sin første heimesiger.» Avisene vel ofte dei kortaste variantane for å spare plass.

Det kan ikkje reknast som feil å bruke jakte transitivt utan preposisjon, sjølv om det bryt med den tradisjonelt klart dominerande bruken av dette verbet.

***

Spørsmål: En setning på nett fikk meg til å undres: «Gikk du glipp av direktesendinga? Her er hele kongens tale.» Setningen får meg til å tenke at det er kongen som er hel, og ikke talen.

Svar: «Hele kongens tale» er helt rett skrevet. Rent formelt stemmer det at dette kan leses på to måter, men det gir liten mening å tolke det slik at hele her står til kongen. Kongen må uansett være hel (må vi tro), og dermed går vi automatisk ut fra at hele står til tale.

I andre tilfeller tilsier vår viten om verden at ord av typen hele må stå til det ordet som kommer rett etter, som i hele Norges konge: Det må være [hele Norge]s konge, ikke hele [Norges konge].

Når det gjelder uttrykksmåter som hele kongens tale, kan vi altså si at språket i seg selv åpner for flere tolkningsmuligheter. Hvilke tolkninger som er mulige, styres av logikk og det vi vet om hvordan verden fungerer.

***

Spørsmål: Heter det se noen i øynene eller se noen inn i øynene?

Svar: Å se (noe) i øynene betyr ‘å være forberedt (på noe)’. Å kunne se noen i øynene betyr ‘å ha god samvittighet’. Å se noen inn i øynene har en mer konkret betydning: Man har øyekontakt med noen og ser godt og grundig (på hverandre), gjerne på en intim måte, slik kjærester gjør, eller for å forsikre seg om at man har den andres fulle oppmerksomhet.

***

Spørsmål: Heter det et ekstra kort for hånden eller et ekstra kort på hånden?

Svar: Dersom man konkret har et ekstra kort tilgjengelig, for eksempel kredittkort eller bankkort, blir et ekstra kort for hånden riktig. Å ha noe for hånden vil si å ha noe tilgjengelig. I kortspill snakker man om å ha gode kort på hånden, og det kan også brukes overført om å ha gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter