Der solen går opp

No image

Kampsport og krig, mat og underholdning og litt vær og vind er gjennomgangstemaer når man leter etter japanske lånord i norsk. Og da handler det om mer enn karate, karaoke og sushi.

AV ERLEND LØNNUM

Nippon eller Nihon er japanernes navn på sitt eget land. Det er satt sammen av nichi, som betyr ‘sol’, og hon, som betyr ‘opphav’, derav kallenavnet «solens land». Som mange andre japanske navn har det utspring i eldre kinesisk, jih-pun ‘soloppgang’, som har gitt Japang i malayisk, Iapam i eldre portugisisk og Japan i nederlandsk og så norsk, fra den gang oppdagelsesreisende europeere hadde vind i seilene. Allerede rundt år 1300 tok Marco Polo med seg varianter av formen Cipangu da han returnerte fra sine Kina-reiser til hjembyen Venezia.

Sur og salt, det er saken

I dag er det i restaurantmenyene vi finner de fleste japanske ord på norsk jord. Sushi og sashimi har for lengst fått plass på kjøkkenbordet – og etter hvert funnet veien inn i ordbøkene. For japanere gir matrettene også en annen mening, idet sushi egentlig betyr ‘(ris) laget med eddik’ og sashimi ‘stukket kjøtt’. Til fisken kan man nyte den japanske risvinen sake, som betyr ‘alkohol’.

Den populære soyasausen shoyu betyr på sin side ‘saltet saus’, på samme måte som kineserne har kalt den shi-yu ‘saltet olje’. Det var visstnok nederlenderne som brakte soyaen til Europa og dermed transitterte ordet. Et annet såkalt transittord er tempura, frityrstekt sjømat eller grønnsaker, som portugiserne først satte navn på, men som vi har lånt fra japansk. På portugisisk betyr tempero ‘krydder’, jamfør latin temperare ’blande på rett vis’.

Europeiske sjøfarere kan videre ha blitt utsatt for taifuner og tsunamier. Den tropiske syklonen taifun betyr ‘stor vind’ på japansk. Den har tatt veien østfra gjennom engelsk typhoon, derav den norske varianten tyfon, som visstnok er en sammenblanding av arabisk tufan ‘orkan’ (jf. gresk typhon ‘virvelvind’) og kinesisk tai fung ‘sterk vind’. Det japanske ordet tsunami er en enorm havbølge fremkalt av undersjøiske jordskjelv eller vulkanutbrudd og kan direkte oversettes med ‘havnebølge’.

Hard og myk kamp

På kampscenen spiller japanerne flere kjente roller, blant annet gjennom karate, som betyr ‘tom hånd’ (opprinnelig ‘kinesisk hånd’), judo, som betyr ‘myk vei’, jiu-jitsu, som betyr ‘myk kunst’, kendo, som betyr ‘sverdets vei’, og sumo, som betyr ‘kamp’. Et siste tilskudd er kampteknikken aikido, som ’harmoniserer sjelens vei’: au ‘tilpasse’ + ki ‘sjel’ + do ‘vei’.

Japanerne har også gått ‘krigens vei’ (budo) og satt spor i militærhistorien. Selvmordsmetoden harakiri handler om ‘bukskjæring’, kamikazeflyvningen er forskjønnet til en ‘guddommelig vind’, krigeradelstittelen samurai kan oversettes med ‘vakt’ eller ‘tjener’, og samuraifilmenes shoguner er rett og slett ‘hærledere’.

Keiserlig karaoke

En håndfull japanske lånord kan kategoriseres som underholdning, med karaoken som den kanskje mest kjente. Kara betyr ‘tom’, jamfør karate, og oke er en kortform av okesutora, en tilpasning av det engelske lånordet orchestra til japansk lydfølge (fonotaks). Tallspillet sudoku betyr ‘tall alene’, diktformen haiku danner en ‘fornøyelig setning’, mens den keramiske teknikken raku har navn etter ‘nytelsen’. Geishaer i kimono kan forklares med gei ‘kunst’ + sha ‘menneske’ og ki ‘ha på seg’ + mono ‘ting’, altså en type påkledde kunstmennesker, hvis man skal ta dem på ordet.

Et avsluttende sidespor går langs ‘gudenes vei’, som er shintoismens bokstavelige betydning, etter mønster fra kinesisk shen tao. Nasjonalreligionen shintoisme lærer japanerne at de gamle mikadoene er guddommelige der de vokter porten til keiserpalasset i Tokyo. For den keiserlige tittelen mikado betyr nettopp ‘den høye port’ i landet der solen går opp.

Andre japanske lånord i norsk

emoji (smilefjes o.l.): e ‘bilde’ + moji ‘tegn’

ginkgo (tretype): gin ‘sølv’ + kyo ‘aprikos’, pga. treets lyse frukter; fra kinesisk yinxing

no (skuespill): ‘talent’; fra kinesisk

rickshaw (sykkeltaxi): jinrikisha: jin ‘person’ + riki ‘styrke’ + sha ‘vogn’; fra kinesisk

shiitake (sopp): shii ‘eiketretype’ + take ‘sopp’

sukiyaki (matrett): suki ‘skive’ + yaki ‘matlaging’

tatami (risstråmatte): av tatamu ‘folde’

yakuza (japansk mafia): ya ‘åtte’ + ku ‘ni’ + za ‘tre’, jf. den verste hånden i kortspillet sanmai karuta

yen (japansk myntenhet): ‘rund ting’; fra kinesisk

zen (religiøs retning): fra sanskrit dhyana ‘meditasjon’ og kinesisk chan ‘fred og ro’

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter