Lesarspørsmål



Lesarspørsmål - logoSpørsmål:
Jeg mener at man ikke kan si Kunne du tenke deg å finne på noe? fordi man da refererer til en tidligere tilstand (kunne), og at den riktige måten å si det på er Kan du tenke deg å finne på noe? fordi denne formen er i nåtid. Stemmer det?

Svar: Det er i noen tilfeller mulig å bruke preteritum av verb for å uttrykke noe som kan skje nå eller i nær fremtid, for eksempel ved såkalt emotive utsagn (Dette smakte godt sagt under måltidet) eller ved at man ønsker å uttrykke noe mer forsiktig, høflig eller lignende, slik som i ditt eksempel.

På tysk og andre språk bruker man da verbmodusen konjunktiv (markert med endelser og omlyd). På norsk bruker vi i stedet tidsforskyvning fra presens til preteritum.

Med andre ord er det kurant å si Kunne du tenke deg å finne på noe? om noe som ikke allerede har funnet sted.

***

Spørsmål: Er det hen eller hin som bør brukast som eit kjønnsnøytralt pronomen?

Svar: Både i Noreg og i andre land har det vorte teke til orde for at det bør finnast eit kjønnsnøytralt personleg pronomen, og hen er teke i bruk av og for personar som korkje kjenner seg som ho eller han. I Sverige har hen fått så stor utbreiing at Svenska Akademiens ordlista kjem til å ta ordet inn i neste utgåve i begge tydingane.

På norsk har vi sett formene hin og hen. Språkrådet meiner at av dei to er hen best, sidan hin allereie er eit etablert ord, mellom anna i tydinga ’den andre; den førre’. Hin kan dessutan gje uheldige assosiasjonar til hinmannen.

Språkrådet ser to tydingar eller bruksområde for hen: Hen kan visa til ein person som ikkje kjenner seg som han eller ho: «Hen heiter Esben Esther.» Språkrådet har ingenting imot at hen blir brukt på denne måten. Generelt meiner me at me skal ta omsyn til dei me snakkar/skriv med eller om.

Hen kan òg brukast som eit alternativ til han eller ho eller vedkommande (eller den): «Det skal veljast ein leiar. Hen skal ha ansvaret for ...» Hen er lite brukt på denne måten.

***

Spørsmål: Hva er bakgrunnen for at en del nordmenn bruker det arabiske ordet jalla,og hva betyr det egentlig?

Svar: På arabisk betyr jalla enten ’skynd deg, la oss gå’ eller ’O Gud’.

I Nyord i norsk fra 2012 er jalla tatt med og har fått merknaden «substantiv, adjektiv (ofte i sammensetninger)». Det tidligste belegget er fra 1982: «Jalla er et av de mest brukte ordene blant norske FN-soldater i Libanon. I svært mange ordsammensetninger brukes ’jalla’ som førsteledd. Det kan dreie seg om jalla-mage, jalla-kjøring, jalla-penger … osv. I de fleste sammenhenger brukes ikke ’jalla’ negativt eller diskriminerende, bare forklarende om at det er snakk om en lokal sak, ikke en norsk eller internasjonal. Når uttrykket ’helt jalla’ brukes, blir det kanskje mer nedsettende.»

Fra slutten av 80-årene ble jalla mye brukt blant soldater som avtjente verneplikten i Finnmark. Det ble brukt slik Nyord i norsk viser, men var utviklet til noe rendyrket negativt, gjerne noe smakløst, uten referanse til livet i Libanon. Jallatjeneste eller noe annet som var jalla, innebar psykisk eller fysisk belastning av et eller annet slag. Vi vet ikke om det da ble brukt om ’dårlig kvalitet’ også, eller om det er noe som har kommet til senere.

Verbet jalla ståri Kebabnorsk ordbok fra 2005. Ifølge ordboka ser det ut til at det kom inn i byungdomsslangen fra ca. 1995. Ordet brukes for kom igjen, fort deg, slik det brukes på arabisk. Det brukes alene eller i setninger, for eksempel Jalla, la oss dra.

***

Spørsmål: Hva kalles den pinnen som vi bruker i butikken for å skille varene våre fra varene til neste kunde?

Svar: Ordet skillepinne brukes en god del. Dette er en nokså ny bruk av ordet. Går vi litt lenger tilbake, ser vi at det lenge har vært brukt i veving om en pinne som en legger inn for å skille mellom to lag av renningstråder i en vev. Ordet er selvforklarende, det er en pinne som brukes til å skille noe, og både vevbetydningen og butikkbetydningen vil nok kunne forstås ut fra sammenhengen. Det brukes også andre navn på skillepinnen i butikken, for eksempel vareskiller, kundeskiller og køpinne.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter