Samiske ord i norsk

De mest kjente samiske ordene i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er nok joik, kommag og lavvo. Verbet joike heter juoigat på nordsamisk. Fottøyet kommag, laget av reinskinn, heter gáma på nordsamisk (flertall: gápmagat) og betyr ‘sko’. Og telttypen lavvo, som samene bruker når de flytter med reinen om sommeren, er en fornorsking av nordsamisk lávvu.

En skulle tro at ordet for trehustypen gamme hadde samisk opphav, men det stammer fra norrønt gammi (nordsamisk: goahti). Og ordet raide (nordsamisk: ráidu) – for en sammenbundet rekke av rein og pulker – har samisk lånt fra urnordisk raidō (jf. moderne norsk rei ‘ridende følge’, som i Åsgårdsreia). Men ordet tundra (landskapstype) kommer fra ordet tūndar (‘snaufjell’) på kildinsamisk, et samisk språk som brukes på Kolahalvøya i Russland (nordsamisk: duottar).

Et annet mye brukt samisk ord i norsk er pulk, særlig i betydningen ‘delvis lukket (plast)slede til å frakte småbarn eller bagasje i på skitur’. Ordet er lånt inn fra samisk via finsk (pulkka). Den opprinnelige betydningen er ‘båtformet slede til kjørerein’. Det vanlige nordsamiske ordet for pulk eller reinslede er geres, som vi har lånt inn i formen kjerris.

Her er flere samiske ord i det norske språket:

Det nordsamiske ordet for håndverk og husflid eller gjenstander laget etter samisk tradisjon er duodji. Det brukes også på norsk. Les mer om duodji og andre samiske forhold i dette nummeret av Språknytt.