Leserspørsmål

No image

Spørsmål: Det ser ut til at både sykdommer, folk og materialer nå kalles smittsomme. Bør det ikke være mer nyansert?

Svar: Ordet smittsom er smittsomt, og det er ikke så rart, for det forenkler språket uten at det blir uforståelig. Men vi tilrår en mer nyansert ordbruk.

Substantivet smitte brukes blant annet om det stoffet som forårsaker sykdom og kan overføres, f.eks. bakterier og virus. Også overføringen av smittestoffet kalles smitte.

Her er det tilhørende «adjektivsystemet»:

  • Sykdommer kan være smittsomme.
  • Folk, dyr og andre organismer kan være smittetog dermed være smittebærere/smittebærende (friske eller syke).
  • Organismer og gjenstander med smittestoff i eller på seg kan være smitteførende.
  • Hvis risikoen er i fokus, kan det meste betegnes som mer eller mindre smittefarlig. (Dette ordet brukes sjeldnere om selve sykdommen.)

Det er mye vakling og overlapping i bruken av smittebærende og smitteførende. En av grunnene er at smittebærer (og smittebærende) til dels har blitt brukt spesifikt om friske smittebærere, slik at vi har hatt bruk for et videre begrep i tillegg (smitteførende). I dag brukes smittebærer likevel i den vide betydningen, slik at man skiller mellom syke og friske smittebærere. En smittebærer er forresten ikke nødvendigvis smitteførende i betydningen ‘smitteoverførende’.

I smittevernloven er smittefarlig brukt om materialer, mens smitteførende glimrer med sitt fravær. Til gjengjeld finnes det en forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander.

Vi anbefaler inndelingen i punktlista ovenfor, selv om systemet nok aldri har vært helt vanntett. Her er adjektivet smittsom altså reservert for sykdommer.

***

Spørsmål: Hva ligger i ordet innen? Omfatter «innen torsdag» også torsdag, eller går grensa natt til torsdag klokka 00.00?

Svar: Hele dagen som blir nevnt, bør være medregnet, men man kan ikke stole på at det er ment slik! Man bør derfor velge andre formuleringer når man skriver selv.

Når ordet etter innen betegner et tidspunkt, for eksempel torsdag klokka 12, er det grei skuring. Da betyr det det samme som seinest og før.

Når ordet etter innen betegner et tidsrom, som en dag eller et år, kan det være uklart hva som er ment: før eller seinest. Disse to nærsynonymene skiller lag når det er tale om tidsrom! Råd: Velg før eller seinest i stedet, eller sett et tidspunkt som frist.

Det er særlig frister satt til den første i måneden (eller uka) som skaper tvil. Det er ikke rart om innen 1. juni tolkes som ‘før utgangen av mai’. Innen + årstall kan også være vanskelig å tolke – om man ikke alt er inne i det aktuelle året.

Hvis selve utsagnet åpner et tidsrom, som «innen to timer» (altså regnet fra nå), er det likevel greit å bruke innen.

***

Spørsmål: Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald?

Svar: Ja, det kan ein heilt trygt gjera.

Det går nok ei diffus grense ein stad, kanskje meir estetisk enn grammatisk, men ein merkar gjerne når ein har trødd over grensa.

Både er i slekt med begge og båe, og i rettskrivingsordbøkene (per januar 2021) står det at både «eigentleg» tyder begge, så det er ikkje rart om folk lurer. Men formelen både a, b og c er innarbeidd for lenge sidan, sjå til dømes dette friske dømet frå avisa Den Constitutionelle frå 1840:

Skaf mig et Par hundrede tusinde fcs., og imorgen skal, saasandt jeg lever, baade Kongen, Dronningen, de Deputerede, Pairerne, Ministrene og hele Butiken være Fanden i Vold.

Altså både a, b, c, d, e og f.

Ein litt annan formel er både a og b og c. Det er ikkje opplagt at dette er eit døme på bruk av både om meir enn to ting, for det kan òg stå for |både a og b| pluss c. I dette Kinck-sitatet frå Det Norske Akademis ordbok har både uklår rekkjevidd: «de rendte paa baade bryggetrapper og kaier og andet helvetesskap». Men det spelar altså inga rolle. I alle tilfelle er det innanfor.

***

Spørsmål: Har dere noen synspunkter på tegnbruk etter retoriske spørsmål?

Svar: Hvis spørsmålet har den minste karakter av utbrudd, kan du trygt bruke utropstegn. Det er hovedregelen for retoriske spørsmål. Men du kan også følge språkfølelsen din og sette spørsmålstegn der du finner det mest naturlig.

Her er noen eksempler på retoriske spørsmål som man med fordel kan sette utropstegn etter:

  • Kan du være så vennlig å fjerne hånden din fra låret mitt!
  • Hvordan er dette mulig!
  • Hvor lenge var Adam i paradis!

Man kan altså skille mellom Ikke sant? (mer eller mindre oppriktig spørsmål eller bønn om stadfesting) og det bekreftende og entusiastiske Ikke sant! (nyere kortvariant av Ja, ikke sant!).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter