Juveler i språket
Mange edelsteiner har fått navn etter den flotte fargen.
En juvel er en slipt edelstein eller, i overført betydning, en dyrebar gjenstand. Ordet kommer muligens av middelalderlatin jocale ‘smykke, leketøy’, som igjen har rot i latin jocus ‘moro’. Læren om edelsteiner heter gemmologi, jf. latin gemma ‘juvel’ (opprinnelig ‘knopp, skudd’).
Vi smykker baksiden med navneopphavet til noen av våre edleste steiner:
| EDELSTEIN | OPPHAV |
|---|---|
| ametyst | gammelgresk amethystos ‘middel mot beruselse’ |
| diamant | trolig omdanning av latin adamas ‘hardt metall’, av gresk adamas ‘utemmelig’ |
| granat | latin granatum ‘kornete, kjernerik’, senere ‘mørkerød’ (pga. granateplefrøenes farge) |
| lapislasuli |
middelalderlatin lapis ‘stein’ + lazulum ’asurblå’, fra persisk via arabisk |
| onyks |
gammelgresk onyx ‘negl’, pga. fargelikheten mellom steinen og en fingernegl |
| opal | trolig gammelgresk opallios, av et ord for ‘(edel)stein’ lånt fra sanskrit upala |
| rubin | middelalderlatin rubinus lapis ‘rød stein’, jf. latin rubeus ‘rød’ |
| smaragd | gammelgresk smaragdos, trolig fra sanskrit marakta ‘smaragd’ eller semittisk baraq ‘lyse’ |
| turkis | gammelfransk (pierre) turquoise ‘tyrkisk (stein)’ |
Del denne siden
