Det måtte bli koronaen

AV GISLE ANDERSEN

Norge er velsignet med et fruktbart miljø for språkdebatt, og det er en god ting at kåringen vår får mye oppmerksomhet. Enkelte, deriblant språkviter og forfatter Helene Uri, mente valget av årets ord var kjedelig og forutsigbart, mens andre har trukket frem det uunngåelige ved at det nettopp var et ord som betegner pandemien, som ble valgt i 2020. Blant dem er Linda Eide og Gunnstein Akselberg, som i TV-programmet «Eides språksjov» konkluderer med at det er «et flott ord og det riktige for dette året». Valget av bestemt form, koronaen, skal jeg komme tilbake til.

Automatiske analyser

Kåringen av årets nyord er resultatet av et forskningsprosjekt innenfor fagområdet leksikografi. I prosjektet benyttes det som på fagspråket kalles korpusbasert metode. I vårt tilfelle går det i korte trekk ut på at vi gjør bruk av et sett av dataprogrammer som automatisk laster ned og analyserer det som produseres av tekst fra en lang rekke norske nettsteder med hovedsakelig journalistisk innhold. Programmene undersøker det totale tilfanget av ord og sammenlikner dette med ord som fantes i språket fra før.

Dette gir et enormt datagrunnlag som omfatter hundretusenvis av kandidater. To statistiske kriterier er viktige for utvelgelsen av ordene: frekvens og dispersjon. Frekvens dreier seg om hvor hyppig ordet er brukt totalt, mens dispersjon sier noe om ordenes spredning på tvers av forfattere, kilder og sjangere.

Klare kriterier

Hva er så årets viktigste ord? Juryen vurderer en rekke kandidater i henhold til noen klare kriterier. I tillegg til å vurdere ordets frekvens og dispersjon vurderer juryen hvor betegnende ordet har vært for året som har gått, det må ha gode språklige kvaliteter, og vi må kunne anta at det har en viss levedyktighet. Dette siste kriteriet er ofte det vanskeligste. Vi vil gjerne unngå språklige døgnfluer (og dem fins det mange av), men det kan være vanskelig å vurdere hva som vil feste seg i språket. Det er bra hvis det valgte ordet er kreativt dannet og har en viss underholdningsverdi.

Listen over årets ti fremste nyord er en slags norgeshistorie i miniatyr. Gisle Andersen

Ordet koronaen skårer høyt på de fleste av disse kriteriene. I år var listen over kandidater fullstendig dominert av koronapandemien, og juryen diskuterte en lang rekke pandemirelaterte ord. Vi kunne saktens ha valgt ord som betegner mer spesifikke eller kuriøse sider ved pandemien, som søringkarantene, hytteforbud eller koronasveis. Der var også andre mer generelle koronaord som var aktuelle, som koronapandemi, koronavirus, covid-19 og så videre.

Listen over årets ti fremste nyord kan leses som en slags norgeshistorie i miniatyr, og det er liten tvil om at pandemien har satt sitt klare preg på den i år. Blant ordene som kom med til slutt, er kohort, sprite og holde meteren, men også andre ord som ikke har med pandemien å gjøre, deriblant statsforvalter og melaninrik. Det er liten tvil om at selve pandemien vil stå igjen som den viktigste hendelsen når historien om året 2020 skal skrives.

Språklig interessant

Det er også viktige språkvitenskapelige grunner til at valget falt på nettopp koronaen, for ordet er lingvistisk interessant på flere måter. Ordet korona i seg selv er ikke nytt; allerede Holberg kjente til dette lånordet fra greske og latinske skrifter, og det har vært brukt som betegnelse på det ytterste laget i solatmosfæren siden 1880-tallet. Koronavirus har vært brukt i noen tiår som en medisinsk fagterm for en stor familie av virus.

I 2020 har vi altså erfart at det som opprinnelig var en medisinsk fagterm, har blitt gjenstand for det som kalles avterminologisering – allmenngjøring av en fagterm gjennom hyppig bruk blant språkbrukere flest. Den allmenne bruken av ordet i bestemt form er det fremste språklige kjennetegnet på en slik prosess. Ordet har blitt brukt i nye sammenhenger, og ved å studere brukskontekster har vi oppdaget minst fire relaterte betydninger med noen viktige nyanseforskjeller.

Frasen «under koronaen» er i ferd med å feste seg som et uttrykk for en tidsepoke. Gisle Andersen

Koronaen brukes om selve viruset sars-CoV-2 som herjer nå, om sykdommen covid-19, som kan oppstå som følge av viruset, om pandemien som preger det meste av kloden, og om tiden vi lever i – med alle de psykologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser som pandemien har ført til. Selv om en slik betydningsforskyvning (metonymi) er et nokså vanlig fenomen, er det sjelden at vi kan studere en så omfattende utvikling i sanntid og registrere endringer i bruken av ordet nærmest fra dag til dag.

Uttrykk for en tidsepoke

Et annet interessant aspekt er koronaens fraseologi. Vi har observert flere eksempler på at ordet inngår i nye faste uttrykk med klare paralleller til tidligere katastrofehendelser, slik som i koronaens tid og på grunn av koronaen. Frasen under koronaen er i ferd med å feste seg som et uttrykk for en tidsepoke, på linje med tidligere pandemier som svartedauden, koleraen og spanskesyken. Kanskje vil vi i fremtiden snakke om vår tid slik foregående generasjoner snakket om hva de gjorde under krigen.

I et slikt perspektiv fremstår de mer spesifikke sidene ved pandemien som mindre viktige. Det er neppe de få ukene med hytteforbud, den plagsomme koronasveisen eller de juridisk omstridte karantenebestemmelsene overfor «søringer» som vi først og fremst vil huske fra 2020. Derfor kan vi med stor sikkerhet si at ordet vil befeste sin stilling i det norske ordforrådet og være svært mye brukt også etter koronaen.

-- Gisle Andersen er professor og språkforsker ved Norges handelshøyskole. Artikkelen er en revidert versjon av en kronikk som stod på trykk i Morgenbladet 23. desember 2020.

• Her finner du forklaringer til hvert av ordene.