Blant teknologer og telefonkataloger

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

I Nasjonalbibliotekets samlinger finnes stort sett alt som er utgitt på norsk – aviser, bøker, musikk, kart og annet. Sammen med bibliotekarene, arkivarene, formidlerne og historikerne som arbeider på Nasjonalbiblioteket, finner vi også en gruppe lingvister og språkteknologer. De er ansatt i det som heter språkbanken. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre forteller at framtidas bibliotek blir utvikla her.

– La oss ta et skritt tilbake. En gang i tida leverte bibliotekarer tilgang til bøker. Bøkene ble katalogisert, og det gjorde det mulig for bibliotekarene å finne fram til den kunnskapen de besøkende lette etter. Vi kan overføre dette bildet til språkbanken. Den er et bibliotek med samlinger av ord, tekster og tale. Samlingene skal gjøre det mulig å bruke norsk språk i digitale verktøy, slik at vi også i framtida kan leite oss fram til den kunnskapen vi trenger.

Språkbanken samler inn og systematiserer store datasett med tekst og tale. All denne informasjonen er gratis tilgjengelig for virksomheter som lager språkteknologiske produkt, som prateroboter, taleassistenter på mobiltelefonen og automatiske stavekontroller.

Norsk i en trippelkamp

Arbeidet i språkbanken er noe av det viktigste som blir gjort for å sikre framtida til det norske språket, mener Myhre. Han sier at rettighetene til språkbrukerne står i fare, og at vi må kjempe for dem på tre ulike områder.

– For det første handler det om norsk og engelsk. Engelsk overtar nye språkområder i Norge, for eksempel i akademia. For det andre handler det om nynorsk og bokmål. Det holder ikke at teknologien blir utvikla bare på ett av disse to skriftspråkene. For det tredje handler det om talespråk. Vegen mot et engelsk talespråk blir kortere når Siri og lignende assistenter ikke forstår stavangerdialekten min. Viss jæi må snakke sånn såm dette får at Siri skal fårstå, slår jeg heller over til engelsk. Arbeidet i språkbanken skal styrke det norske språket på alle disse områdene. Om du synes alt det som foregår i språkbanken, er komplisert, så har du helt rett.

Ja, det er litt abstrakt. Når jeg tenker på språkbanken, ser jeg for meg et bankhvelv med masse små bankbokser der det ligger ett ord i hver boks.

– Om vi skal bruke det bildet, kan vi se for oss at det ikke bare ligger ett ord i hver boks, men store tekstsamlinger. I språkbanken arbeider en gruppe lingvister. De samarbeider med hele Nasjonalbiblioteket for å lage store tekstsamlinger. Om vi vil undersøke forskjellene mellom ordvalg i Stavanger og Oslo, kan vi hente ut alle ord som blir brukt i for eksempel Stavanger Aftenblad og Aftenposten. Da kan vi lage ei fil der vi ser hvilke ord som er brukt her og der, vi kan finne ut hvilke nye ord som er brukt, hva slags ord som er mest brukt, og hvordan ord går inn og ut av språket. Dessuten arbeider lingvistene i språkbanken med ressurser som teknologibransjen trenger. Disse ressursene er grupperinger av ord, begrep og termer. Alt dette kan teknologigigantene bruke til å lage programvare for norsk.

Hvordan ser språkbanken ut om ti år?

– Da har vi fått de bankhvelvene du spurte etter, he-he. Nei, om ti år er det ikke sikkert at språkbanken har et eget navn. Arbeidet her kommer til å være en naturlig del av Nasjonalbibliotekets virke, kanskje en vanlig del av hverdagen i hele humaniora.

Viktig å samarbeide

Et viktig mål i språkpolitikken er at det skal være mulig å bruke norsk på alle områder i samfunnet. Dette målet gjelder også for digitale verktøy og tjenester. Nasjonalbiblioteket og Språkrådet fikk i 2019 i oppdrag fra Kulturdepartementet å gjøre det mulig å oppnå målene i språkpolitikken. Myhre mener at dette samarbeidet er viktig.

– Norge er et lite land med et lite språkområde. Vi er som en bydel i Shanghai. Skal vi bevare norsk som et levende språk, kan vi ikke ha mange konkurrerende miljø. Vi må samarbeide, vi har ikke råd til annet. Språkrådet og Nasjonalbiblioteket har ulike roller i språkpolitikken, men vi har mange felles mål. I Nasjonalbiblioteket har vi noen redskap som gjør det mulig å gjennomføre språkpolitikken. Universitetene er svært viktige i arbeidet for å sikre norsk som akademisk språk. De må samarbeide med oss om å gjøre enda mer språklig materiale tilgjengelig i språkbanken.

Det er et problem at internasjonale giganter har såpass stor makt over den teknologiske utviklinga i Norge. Aslak Sira Myhre

Det er godt at ulike miljø i Norge samarbeider, men det finnes noen viktige aktører som vi ikke kan kontrollere. Teknologigiganter som Apple, Google og IBM er naturlig nok lite opptatt av norsk språkpolitikk. Skal gigantene arbeide i tråd med norsk kulturpolitikk, må vi både stille krav og tilby hjelp, mener Myhre.

– Det er et problem at internasjonale giganter har såpass stor makt over den teknologiske utviklinga i Norge. Jeg tror vi kan løse det med en kombinasjon av politiske krav og teknologisk tilrettelegging. Det offentlige kan for eksempel stille krav til leverandørene når vi kjøper inn verktøy og program til skoler eller andre deler av det offentlige. Vi må gi gigantene det de trenger for at de skal kunne levere det vi vil ha. Nasjonalbiblioteket må levere språklige grunnlagsressurser, slik at Microsoft enkelt kan lage programvare både for nynorsk og bokmål.

Samlinga er tilgjengelig for alle

Språkbanken er den språkteknologiske førstelinja i Nasjonalbiblioteket og bygger på digital tenking og arbeid som har fulgt biblioteket siden nittitallet. Store deler av samlinga er digitalisert og ligger gratis på nb.no.

– Alle bøker som er utgitt før år 2000, ligger åpent tilgjengelig i nettbiblioteket vårt. All musikk fram til 60-tallet ligger der. Aviser og tidsskrift blir lagt ut fortløpende. Det digitale biblioteket vårt vokser for hver dag og nærmer seg nå fire millioner norske bøker, avisutgaver og tidsskrift. Dette er et unikt grunnlag for tilgangen til originalmateriale og for det arbeidet vi gjør i språkbanken og i digital humaniora.

– I tillegg har vi et gigantisk robotlager med to millioner fysiske bøker i Mo i Rana. Dette depotbiblioteket er et felles magasin for alle bibliotek i Norge og er tilgjengelig i hele landet. Du kan gå på biblioteket på Lesja og bestille ei bok som blir sendt fra magasinet vårt i Rana, og etter et par dager kommer boka til filialen på Lesja.

Og dere tar vare på alt som blir utgitt?

– Vi tar vare på alt som er publisert for norsk offentlighet, det vil i teorien si alt som er publisert for mer enn tretti personer. Vi tar vare på kirkeblader, telefonkataloger og Kiwi-reklamer. Reklamer er kanskje noe av det som gir mest innsikt i fortida, de sier mye om hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Om du leser ei avis fra 1910, er annonsene kanskje mer interessante enn nyhetsartiklene.

Engasjement og gremmelse

Aslak Sira Myhre, som er oppvokst i Stavanger, har en variert bakgrunn. Han har mellomfag i historie og bonesertifikat som renholdsarbeider. Mange husker han som politiker i Rødt eller som sjef for Litteraturhuset i Oslo. Han har vært journalist og har fortsatt fast spalte i Dagsavisen. Han har med andre ord jobba mye med språk, formidling og litteratur. Har han sjøl et personlig engasjement for språk?

– Ja, alle har et språklig engasjement. Språket er en del av identiteten min, jeg vil at skriftspråket mitt skal være dialektnært, og jeg er opptatt av språkmangfoldet i Norge. Det er en del av dannelsen å lære et fremmedspråk. På samme måte er det en del av dannelsen å kjenne til dialektene og skriftspråkene i Norge. Den felles kunnskapen om Norge må inkludere historia om samisk, kvensk og andre minoritetsspråk. Det betyr ikke at alle nordmenn for eksempel må lære seg kvensk grammatikk, men alle bør vite at kvensk er et av de nasjonale minoritetsspråkene i Norge.

Det er trist at mange ungdommer ikke holder på dialekten sin. Aslak Sira Myhre

I reportasjen i dette nummeret av Språknytt skriver vi om det å irritere seg over språkfeil. Er det noe spesielt du irriterer deg over?

– Å ja! Mitt livsmål er å bli en gretten gammel gubbe som flytter til Suldal og skriver sure leserinnlegg om språket i NRK. Jeg er jo blant dem som irriterer seg over at de sier sjøkken og sjøttkake på radioen. Mer alvorlig er det at mange ungdommer ikke holder på dialekten. Det er ikke noe moralsk feil ved det, men det gjør meg trist. Når folk som har vokst opp på Finnøy, snakker som om de kommer fra Stavanger, eller når folk som har vokst opp på Hamar, snakker som om de kommer fra Oslo vest, da blir jeg lei meg.

Din indre gubbe er altså i rute?

– Ja, jeg er på god veg. Jeg blir stadig mer gretten, særlig nå i koronatida!