Lesarspørsmål


Spørsmål: Hva er opprinnelsen til uttrykket betale med samme mynt? Og hvilken mynt er det snakk om?

Svar: Uttrykket er gammelt i norsk og dansk. Det finnes allerede i Peder Syvs ordtakssamling fra slutten av 1600-tallet. Ludvig Holberg har brukt med [ens] egen mønt, og det svarer godt til det engelske uttrykket pay back in one’s own coin, som skal være belagt enda tidligere. Det er all grunn til å tro at uttrykket er eldgammelt, og det kan godt ha oppstått flere steder uavhengig av hverandre.

Uttrykket forekommer i flere varianter, bl.a.: få/gi igjen med samme mynt, betale/svare med samme mynt (og dessuten i samme/like mynt).

Man kan få igjen med samme mynt mange steder, blant annet i Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Russland. I en hel rekke land kan man dessuten få smake sin egen medisin på landets språk.

Hvilken medisin eller mynt det opprinnelig har vært snakk om, vet vi ikke, men poenget er uansett hverken valuta eller valør, men den rene gjengjeldelsesverdien.

***

Spørsmål: Mediene gir inntrykk av at det nye tiåret starter i 2020. Jeg trodde det var først i 2021. Hva er riktig?

Svar: To ulike systemer er i bruk når det gjelder tiår: Etter det første systemet er et tiår de årene som begynner med de samme tre sifrene, f.eks. 2020–2029, altså den samme perioden som kan betegnes som 2020-årene. Det andre systemet tar utgangspunkt i at det første året i vår tidsregning er år 1, og følgelig er det første året i et nytt tiår det som slutter på 1. Etter dette systemet omfatter tiåret årene 2021–2030.

Det er nok det første systemet som dominerer i dag. Det har også støtte i den internasjonale standarden ISO 8601, som sier følgende om tiår: «A string consisting of three digits represents a decade, for example ‘the 1960s’. It is the ten-year time interval of those years where the three specified digits are the first three digits of the year.»

***

Spørsmål: Kva tyder mulmbrask og bram? Og kva heiter uttrykk som i mulm og mørke og med brask og bram? Eg tenkjer altså på faste uttrykk som inneheld mystiske og elles ukjende ord.

Svar: Sjølve tydingane finn vi i Nynorskordboka:

brask (i tyding 1 innverknad frå lågtysk brasch ‘knaking, ståk’) 1 bråkande framferd: med brask og bram 2 kvister o.l. som lett brenn og sprakar i elden; skrap, skrot

bram (av bramme) byrg og brikjande framferd: med brask og bram (Bokmålsordboka: støyende, overmodig oppførsel) bramme verb (samanheng  med brumme) sjå godt ut; falle i auga; brike; skryte

mulm (frå bokmål, av eldre dansk mul ‘mørke’) tett mørke: i mulm og mørke

I slike uttrykk som du spør om, er det oftast to ord (eit par) som ikkje kan byta plass, som tyder om lag det same (er synonyme), og som gjerne har same forbokstav (allitterasjon) eller andre samanbindande verkemiddel.

Dei blir gjerne kalla ordpar eller paruttrykk. Orda i paret er då parord. Andre døme er: leita med lys og lyktgå frå gard og grunnmissa munn og mælemed hud og hår.

Somme har brukt ordpar nettopp om allittererande ordpar med synonymi, andre har brukt det om ei vidare gruppe av uttrykk. I dansk er nemninga sterke ordpar nytta noko, i engelsk er mellom anna termen binomials i bruk.

Når det eine ordet er eit kjent synonym for det andre eller er ugjennomsiktig, er ordparet pleonastisk (smør på flesk) eller tautologisk (a seier det same som b). Tydinga til det eine ordet er altså mindre viktig; hovudfunksjonen er å forsterka det andre ordet.

Men kva med dei uttrykka som attpåtil inneheld «mystiske gamle ord» som er unike for uttrykket? Her manglar det ei innarbeidd nemning.

Ein kan nok kalle dei ordpar med eit unikt eller fossilt ord. På engelsk heiter slike unike element cranberry morphemes (fordi cran- ikkje har ei sjølvstendig tyding), og i dansk har stikkelsbærelement vore på tale. Følgjer vi denne tankegangen, kjem vi før eller seinare til nemningane murmelord og mulmuttrykk. Dei er passe mystiske i seg sjølv.

***

Spørsmål: Kan ein bruke kva gjeld på nynorsk, til dømes «Kva gjeld kvaliteten, er den lågare enn venta»?

Svar: Det er ikkje ulovleg, men det er heller ikkje god nynorsk. Det er ei direkte omsetjing av eit bokmålsuttrykk.

Ein grei tekstbindar er når det gjeld. I dømet du nemner, kan ein kanskje til og med gå rett på sak utan tekstbinding: «Kvaliteten er lågare enn venta.»

I spørsmål er kva gjeld sjølvsagt greitt: «Kva gjeld denne saka, eigentleg?»

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter