Leserspørsmål


Spørsmål: Stadig oftere hører jeg at journalister benytter verbet å tenke når de intervjuer folk. De spør ikke lenger hva intervjuobjektet mener, tror osv. Kan dette være riktig språkbruk?

Svar: Det er helt greit å mislike denne nye bruken av verbet tenke, men det er ikke rimelig å kalle den gal. Mange har skrevet og spurt om den nye tendensen. De fleste mener at tenking ofte er altfor generelt og dermed tilslørende. Journalister og skribenter gjør klokt i å merke seg dette.

På den ene siden er det ganske naturlig at verbet tenke breier seg over tilgrensende betydninger, for tro og synsing er en form for tenking, tross alt. Også tradisjonelt kan tenke bety både ‘tro’ og ‘synes’: «Jeg tenker han kommer snart», «Jeg tenker du får klare deg selv». Men slike uttrykk er unntak. Det er grunn til å tro at den økte bruken av tenke om ‘tro’ og ‘mene’ har støtte i det engelske think, som dekker disse særbetydningene i mye større grad enn tenke tradisjonelt gjør.

Når man sier at man tenker noe, slipper man både å ta stilling (å mene, å synes) og å vise usikkerhet og sårbarhet (å tro). Man kan gi inntrykk av å være både objektiv og beskjeden, og dessuten prosessorientert og forhandlingsvillig.

Men gardering kan grense til ansvarsfraskrivelse. Hvis man liksom står utenfor seg selv og refererer til en prosess under topplokket, risikerer man å virke unnvikende eller manipulerende.

Folk som virkelig er «i tenkeboksen», må få lov til å tenke høyt ved hjelp av verbet tenke. Andre også, selvsagt. Men på grunnlag av reaksjonene vi får fra innsendere, både tenker og tror vi at det mest tillitvekkende er å si rett ut hvordan man tenker. Hvis man faktisk mener, synes eller tror noe, er mene, synes og tro/tru fremdeles de beste ordene man kan velge på norsk. Mener vi, altså.

Men mene og tro har jo lenge (også) hett think på engelsk, innvender noen. Mener vi at engelsk er tilslørende? Nei, ikke på samme måte. Utgangspunktet og de interne kontrastene i språket er ulike. På norsk kommer tenke stadig oftere i stedet for de vante uttrykkene for tro og mening. Det er først og fremst dét som vekker mistanke om unnamanøvrering.

***

Spørsmål: Etter min barnelærdom finst det to heilt ulike former for spekulering eller spekulasjon. Å spekulere PÅ eller OVER noko er å fundere på noko. Å spekulere I noko, til dømes i aksjar eller i folks toskeskap, er å gjere noko meir eller mindre tvilsamt i von om vinning. Mange seier no at dei «spekulerer i» noko når dei funderer. Eg spekulerer på om dei gjer rett i det?

Svar: Det er grovt sett nokså nytt å bruke «spekulere i» for «spekulere på/over». Er ein tradisjonelt innstilt, verkar det gale. Vi vil nok rå ifrå å bruke «spekulere i» på denne måten.

Til og med Det Norske Akademis ordbok, som er svært oppdatert, held skiljet ved lag.

Nedanfor er ein statistikk henta frå n-gram-tenesta til Nasjonalbiblioteket (nb.no). Her ser vi utviklinga i avistekster dei siste tiåra:

Graf

Det er litt underleg at det semantisk nærskylde lure PÅ ikkje har motverka utviklinga.

Framstillinga ovanfor er noko forenkla. I eldre mål, i svensk og dessutan i danske dialektar finn vi «spekulere i» brukt i vidare tyding. Eit tidleg døme på norsk finn vi i ein ingress frå før krigen: «Tyvene spekulerer i om folk er hjemme.» Ein slik uttrykksmåte kan ha røter i «Tyvene spekulerer i at folk er borte» + «Tyvene spekulerer på om folk er hjemme/borte», men han kan altså òg ha ei eldre rot.

***

Spørsmål: Stadig oftere ser jeg folk skrive at noe «virker å være» eller «virker være» slik og slik. Er det korrekt norsk eller påvirkning fra engelsk «seems to be»?

Svar: Dette er snarere påvirkning fra svensk «verkar vara», kanskje med indirekte støtte i engelsk.

Innsiget i norsk er av nyere dato, for det står ikke noe om uttrykket i Finn-Erik Vinjes bok Svecismer i moderne norsk fra 1972. Søk i avisbaser tyder på at uttrykket var uvanlig i norsk før syttiåra.

På norsk heter det tradisjonelt ikke f.eks. «hun virker være fornøyd», men blant annet:

Hun virker fornøyd.
Det virker som (om) hun er fornøyd.
Hun ser fornøyd ut.
(og stivere: Hun later til å være fornøyd.)

Et annet eksempel er «det virker å være et nytt fenomen». Her kan det passe med:

Det ser ut til å være et nyt fenomen.
Det synes å være et nytt fenomen.

«Virker å være» er nok en helt kurant formulering for mange i dag, særlig yngre mennesker. Men det kan være god grunn til å velge noe annet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter