Suffikseriet

Klær, interiør, mat og drikke følger trender. Strikkavest og rekecocktails er temmelig «ut» i dag, men kanskje de er pop igjen om ti år? Sånn er det også med navn. Sofie, Alfred, Lea og Georg har fått en ny vår, mens andre navn (for eksempel visse korte jentenavn på U) nok aldri kommer til å havne på navnetoppen. 

AV URD VINDENES, ph.d. i nordisk språk og blogger

Urd VindenesTrender merker vi også i språket for øvrig. I de siste åra har mange moteslaver grillkrydra språket sitt med preposisjoner som vis à vis, versus og kontra. Innlånte, eksotiske eller svenskklingende uttrykk som enn så lenge ser ut til å være like populære som fermentert mat og culotter. Kanskje jeg burde skrive virker å være? Blir det typ riktig?

Mange av oss liker kortreiste, sjøldyrka og sjølparterte råvarer, enkelhet og retro stil. Grøt, vafler og pølser er inn igjen, og de skal selges fra koselige, små utsalgssteder. I løpet av relativt kort tid har kafeer, restauranter og butikker med navn som ender på -eri, dukka opp: Grilleriet, Osteriet, Vaffelstekeriet, Juiceriet, Fiskeriet, Kverneriet osv. På Ringerike fins det til og med et malerfirma som kaller seg Maleriet.

I gamle dager hadde vi slakterier, ysterier og diverse andre -erier hvor man lagde produkter av lokale råvarer. Jeg tviler ikke på at det steikes vafler på Vaffelstekeriet, eller at det grilles på Grilleriet. Men -eri-suffikset betyr noe mer enn det. Det smaker av autentisitet, kortreisthet og gamle dager. Det er rett og slett like koselig og retro som pølseboder, kassetter og Super-Nintendo.

Misforstå meg rett – jeg har ingenting imot språklige trender eller trender generelt. Jeg driver sjøl et nettsted med et navn som ender på -eriet (språknerderiet.com), og en ørliten porsjon sjølinnsikt har jeg jo. Dessuten liker jeg både vaffelboder og retro videospill.

Det beste med moter er kanskje å se tilbake på dem. Tenk hvor vanskelig det hadde vært å mimre om ulike epoker om de ikke hadde vært prega av hver sine moter. Hvor gøy hadde det vært å se tilbake på åttitallet uten å kunne le av frisyrene? Er det ikke fint at man kan høre på et navn hvilken generasjon navnebæreren hører til?

Fortsett å kle dere i culotter, lag fermentert kål, og selg den fra en Kåleriet-bod, men bare noen få år til. Så kan vi mimre om dette suffikseriet om et par tiår.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter