Den språklige gevinsten

Det bor minst 100 000 polakker i Norge i dag. Det gjør folk fra Polen til den klart største innvandrergruppa hos oss, med 40 000 innvandrere fra Litauen på andreplass. 

Selv om disse er de største innvandrergruppene i Norge, er det relativt lite snakk om dem i integreringsdebatten. Det kan være et tegn på at de lever godt i det samfunnet de har blitt en del av.

Samtidig fortjener disse innvandrerne oppmerksomhet. I motsetning til personer som kommer som flyktninger eller asylsøkere til Norge, har ikke innvandrere fra EØS-land rett eller plikt til norskopplæring. Her er det opp til hver enkelt å sørge for å lære seg norsk.

Å mestre norsk er en forutsetning for å kunne bli en fullverdig deltakende samfunnsborger i Norge. Det norske samfunnet har også alt å tjene på at alle vi som bor her, har et felles språk.

Svært mange polakker og litauere gjør en formidabel og beundringsverdig innsats med å lære språk. Vi vet at kjennskap til norsk gir bedre jobbmuligheter og sosial tilhørighet. Dette gagner flere enn individet – det er en gevinst for hele samfunnet. Som samfunn må vi sette pris på den flerspråklige kompetansen de beriker oss med. Derfor må vi ikke overlate hele ansvaret til enkeltmennesket.

Arbeidsgiverne må gå aktivt inn for å tilby norskkurs til sine ansatte. Det skaper et bedre og tryggere miljø på arbeidsplassen. Fagforeningene må stille krav til språkkursing. Det hindrer sosial dumping. Lokalsamfunnet og storsamfunnet må også stille opp. For integrering – også når det gjelder språk – går ikke av seg selv. Vi må alle bidra.

Åse Wetås
direktør i Språkrådet