Har du lest noe rart på tv i det siste?

Teksterbransjen har fått nye retningslinjer for tv-teksting. – Publikum fortjener god teksting på norske tv-kanaler. Det handler tross alt om språket vårt, sier NAViO-leder Helge Vik.

AV ERLEND LØNNUM

Kringkasterne, tekstebyråene, Språkrådet og Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO), som organiserer tv-tekstere, har blitt enige om nye retningslinjer som definerer standarden for god teksting av fremmedspråk på norsk tv. Målet er å forbedre språket og unngå feil.

Påvirker norsken

– Det er lett å gjøre narr av feil i tekstingen, slik vi gjorde med klassikeren «sminkesex» for make-up-sex i tv-serien Friends. Men viktigere er de grammatiske og idiomatiske feiloversettelsene og anglisismene, for de påvirker språket vårt, sier Helge Vik, leder i NAViO.

Da Gene Kranz (spilt av Ed Harris) ga klarsignalet «Go for launch» i filmen Apollo 13, ble det feiltekstet med «Gå til lunsj». Foto: NBC Universal

– Folk bør tenke over hvorfor slike feil oppstår. Det er for lett å skylde på den enkelte teksteren. Problemet stikker mye dypere enn som så. Tv-kanalene legger ansvaret på byråene, og byråene legger ansvaret på de selvstendig næringsdrivende teksterne, som står helt alene og må jobbe på spreng for å levere nok tekst til å kunne leve av det. Da hender det at tekstingen ikke blir god nok. Derfor er det viktig med felles retningslinjer.

Regler for god teksting

Retningslinjene gjelder undertekster som skal gjengi innholdet i et originalverk som ellers ville vært utilgjengelig eller uforståelig for et gitt publikum. Regelverket stiller blant annet krav til språk, innhold og tekstfag.

De språklige kravene gjelder riktig bruk av grammatikk og rettskrivning, tegnsetting, kursivering og annen markering. Innholdskravet dreier seg om oversetting, fagspråk og faktasjekk. De tekstfaglige kravene handler om hvor lenge teksten skal stå på skjermen, hvor teksten skal plasseres i bildet, og hvor mye tekst som skal med.

– Noen av punktene i retningslinjene understreker den norske tradisjonen, blant annet ved at teksten er venstrestilt og hvit på grå, gjennomsiktig bakgrunn, og at innholdet komprimeres. Det siste punktet er særlig viktig for det visuelle uttrykket, for det er viktigere at teksten står lenge nok på skjermen enn at absolutt alt kommer med i oversettelsen, forklarer Vik.

Vi leser mye tv-tekst

Undersøkelser viser at nordmenn i gjennomsnitt leser tv-tekst som tilsvarer 17–18 romaner i året. Det er altså noe av det vi leser mest.

– Det at så store mengder tekst treffer så brede lag av befolkningen, påvirker både norsk og andre språk. Det bidrar til at nordmenn forstår engelsk særlig godt, og det bidrar til at utlendinger forstår norsk bedre. Det er ikke få av mine utenlandske venner som sier at teksting er deres viktigste tillegg til norskopplæringen. Derfor er det viktig at teksting på tv holder høy kvalitet, mener Vik.

Sparekniven rammer kvaliteten

– Det er dessverre slik at teksterverdenen er delt i to. På den ene siden har vi NRK som med sine politiske forpliktelser tilbyr teksterne gode arbeidsvilkår og honorarer. Kvaliteten på tekstingen blir deretter, sier Vik.

– På den andre siden har vi de kommersielle kanalene, som i en raskt skiftende mediehverdag må spare penger der de kan. De bruker byråer som krever at teksterne må levere store mengder tekst så billig og så raskt som mulig. Byråene velger dessuten ofte å bruke ukvalifisert og dårlig betalt hjelp, blant annet såkalte «templates», som i praksis er en videreoversettelse av en førsteoversettelse utført i et lavkostland. Det sier seg selv at det går ut over kvaliteten. Desto viktigere er det at vi gjør det vi kan for å kvalitetssikre all teksting.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter