Leserspørsmål


Spørsmål: Kvifor heiter det om ein som pønskar på noko, at han eller ho har ein rev bak øyret?

Svar: Det er visst ein kombinasjon av to førestillingar: at ein kan skjule noko bak øyra (særleg om dei er utståande), og at reven er slu. Her frå Bevingede ord (1967):

Ha en rev bak øret. – Uttr. bunner i en middelalderlig tro på at utstående ører eller sterkt utviklede knuter på kraniet bak ørene tydet på sluhet. I Tyskland sa man: Etwas hinter den Ohren haben, Ha noe bak ørene, og slik oppstod vendingen: å ha en skjelm bak øret – ordet Schelm ble undertiden brukt evfemistisk for Fanden. Allerede i oldtiden hadde man fabler om revens listighet, og i løpet av det 17. årh. ble reven direkte et symbol på sluhet. – Peder Syv 1,385 og 419 har: «Have en ræv i ærmet» (datidens vide ermer egnet seg godt til å gjemme ting i). Siden smeltet disse talemåtene sammen i Norden.

Reven har gitt oss uttrykk som å ha en rev bak øret. Reven kommer oftere ut fra enn ut ifra hiet – og aldri utfra det! | Foto: RichardSeeley / iStockphoto

***

Spørsmål: Mange skriver utifra eller utfra i ett, uten noe mellomrom. Er det riktig? Og skal i-en være med?

Svar: Den riktige skrivemåten er ut ifra eller ut fra i to ord. Det er på linje med f.eks. ut gjennom og ut igjennom.

Vi har i utgangspunktet fra ved siden av ifra, og dermed har vi også ut fra ved siden av ut ifra. Ifra brukes helst når det ikke står noe etter, men bruken av ut ifra er ikke helt parallell. Det enkleste er å slå fast at varianten ut fra er den vanligste, både i konkret og overført betydning. Eksempler: «Reven kom ut fra hiet», «De vurderte det ut fra dokumentene».

***

Spørsmål: Heiter det forstå meg rett eller misforstå meg rett? Eller er begge delar moglege uttrykk?

Svar: Det tradisjonelle uttrykket er forstå meg rett, men misforstå meg rett er òg vanleg i dag i visse samanhengar.

Uttrykksmåten misforstå meg rett har nok oppstått som ein humoristisk variant av det tradisjonelle forstå meg rett i kombinasjon med ikkje misforstå meg. Misforstå meg rett blir helst brukt i litt uhøgtidlege situasjonar som ein leik med ord, ein slags avvæpningsteknikk.

Nett når uttrykket misforstå meg rett dukka opp, er ikkje kjent, men av ny dato er det ikkje. Det eldste dømet vi har funne, står i eit intervju med skodespelar Erling Drangsholdt i Trondhjems Adresseavis i 1916 (27. juni):

– Jobber De? – Nei, selvfølgelig nei, men ved siden av «dramaet» interesserer aktier p. t. mig mest. Ja, næst efter Lillebil da. Ja, misforstaa mig ret. Lillebil II, min Lillebil, mener jeg.

I meir alvorlege samanhengar, og om du er i tvil, rår vi deg til å bruke det tradisjonelle uttrykket, som ein neppe kan misforstå.

***

Spørsmål: Det ser ut til at formål, målsetting og mål ofte brukes i samme betydning. Men de tre ordene betyr vel ikke det samme?

Svar: Formål, målsetting og mål har dels sammenfallende betydning, dels separate bruksområder der de ikke kan erstatte hverandre. Det er vanskelig å gi klare regler for bruksområdene.

I Bokmålsordboka er det satt opp slik (fellesnevnere understreket her):

formål ‘sak; endelig mål, sikte; tanke, hensikt, plan

mål (bet. 9) ‘sted en er på reise til, endepunkt; noe en arbeider for, strever etter å oppnå; formål, plan, mening’

målsetting ‘program, plan, mål’ (og dessuten ‘det å fastsette et mål som skal nås’)

Som vi ser, overlapper de tre ordene hverandre ved at de alle kan bety både plan og mål. Mål kan sies å være mest allment.

Med formål sikter man gjerne til hensikten eller meningen med noe snarere enn resultatet. Det handler om hva noe (kanskje til og med et praktisk mål) er godt for. (Ellers kan formål bety ‘sak’, som godt formål.)

Målsetting er et moteord som ofte brukes når det ville vært vel så presist med bare mål. Vår målsetting er ofte = vårt eller våre mål. I målsetting kan det likevel ligge et element av handling som det er grunn til å understreke. Målsetting gir god mening når det virkelig brukes om målsettingsarbeid. Har man lyst til å skrive målsetning med -ning for å framheve resultatet av målsettingen, bør man imidlertid spørre seg om ikke mål er bedre.

I en setning som «vår målsetting har vært for optimistisk» kan det dreie seg om både prosessen å sette seg mål og selve målet (eller målene). Mange vil mene at mål er dekkende også her, siden det jo forutsetter målsetting.

Merk at målsetting også kan bety ‘det å sette mål på detaljene i en konstruksjonstegning e.l.’. Målsette er en fagterm blant annet i arkitektfaget.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter