Vi må forstå naboen

Helt siden de nordiske språkene skilte lag for rundt tusen år siden, har mennesker i Skandinavia vært i stand til å kommunisere med hverandre på sitt eget morsmål. Språkfellesskapet har definert den skandinaviske identiteten og gjort samkvem på tvers av grensene enkelt. 

Direktør i Språkrådet Åse Wetås

Men et språkfellesskap og en felles språkidentitet må aldri tas for gitt, men hegnes om, røktes og pleies. Hvis ikke risikerer vi at verdifullt hopehav går tapt. Ulike undersøkelser har pekt på at forståelsen av nabospråkene i Skandinavia har blitt dårligere. Aller vanskeligst er det for dansker å forstå naboene i nord.

Ungdomsserien SKAM har skapt et nytt bilde av Norge i Danmark og Sverige. Seertallene knuser rekorder, og ungdommer fra nabolandene våre har oppdaget at det går an å forstå norsk. Likhetene mellom dem selv og ungdommene på skjermen overrasker.

På grunn av manglende musikkrettigheter ble tilgangen til SKAM på NRKs nettsider nylig sperret for seere utenfor Norge. Det er svært beklagelig. I en hverdag der engelsk blir mer og mer dominerende, må film og TV på de nordiske språkene være tilgjengelig i alle de nordiske landene. Språkfellesskapet har ikke råd til at den neste Pippi Langstrømpe blir stoppet på grensa.

SKAM er ikke et enestående eksempel. Mens vi oversvømmes av engelskspråklig innhold på strømmetjenester som Netflix, HBO og iTunes, er det langt mellom de nordiske innslagene.

Det er et politisk ansvar å sørge for at nordisk film og TV når ut, og at det legges til rette for deling av kulturuttrykk over hele språkområdet. Bare slik kan vi styrke og videreføre den felles nordiske identiteten. Det vil være både god kulturpolitikk og klok språkpolitikk.


Signatur
Åse Wetås
direktør i Språkrådet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter