Klipp

FOR EKSEMPEL SA kongen i talen: «Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier. Havet slår mot landet fra nord, vest og syd.» Om nokon som ikkje er konge sa dette, så ville det enten blitt totalt oversett (det mest sannsynlige) eller blitt kalla svada (det nest mest sannsynlige). Og viss nokon i det heile tatt brydde seg utover det, så ville det sannsynligvis vore ein humørlaus språknerd som påpeikte at ordet syd er gammalmodig og elitistisk og eit tydelig uttrykk for avstanden mellom folk flest og dei som styrer.

Are Kalvø, i Aftenposten

***

JEG HAR ET nyttårsforsett. Jeg skal ikke bruke ordet fantastisk i 2017. […] Ordet fantastisk dukker opp i alle sammenhenger for tida. Det florerer i massemediene, blant sportsreportere og -utøvere, kongefamilier, politikere, høy og lav, deg og meg. Hvorfor ikke anvende mer av ordrikdommen i det norske språket, som fabelaktig, fremragende, førsteklasses, flott, fint, herlig, glimrende, glitrende, henrivende, nydelig, super, knall, enestående, utmerket?

Mads Endresen, i Telemarksavisa

***

VET DU HVA en fleksitarianer er? Ordet er kåret av Språkrådet som nytt ord i fjor, det vil si et ord som er blitt en del av det norske språket. De forklarer det enkelt slik: Du trenger ikke være vegetarianer for å droppe kjøtt og andre matprodukter.

Smaalenenes Avis

***

– NORSK VAR skiferiespråket, helt til Skam kom, sier Vasshus. Nå bruker noen dansker norske slangord i dagligtalen. […] Han tror ikke at Skam-effekten kommer til å vare evig, men tror at entusiasmen for norsk kan opprettholdes om det kommer noe mer interessant fra Medie-Norge. – Det kan være at dansker på lang sikt får større interesse for norsk språk og kultur, og dermed også forstår norsk bedre.

Krister Vasshus ved Københavns universitet, intervjuet av forskning.no

***

DE ORDENE SOM har mistet fotfeste i det norske språket er ord som ‘prott’: som betyr pirkearbeid, ‘anstaltmakeri’: unødig arbeid, ‘daddel’: klandre, ‘dynkelgod’: prippen, ‘forfløyen’: ustadig, ‘kanalje’: slubbert, ‘labbelensk’: uforståelig tale, ‘molevitt’: hele hurven, og så mitt, til slutt, favorittord ‘skuddermudder’: virvar, forvirring.

Forfatter Ole Robert Sunde, i Klassekampen

Daddel kan bety både 'frukt fra daddelpalmen' og 'feil, mangel; klander, kritikk'. | Foto: AnnaBreit / iStockphoto

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter