Meninger om språk

No image

Les hva politikeren, journalisten, redaktøren, forskeren og mange andre sier om norsk språk.

Thor Gjermund Eriksen, NRK-sjef
Thor Gjermund Eriksen | Foto: Katrine Gade
«Vi har eit stort ansvar for den langsiktige språklege utviklinga, samtidig må vi vera relevante her og nå.»

Kva er samanhengen mellom Bredtvet videregående skole i 1983 og NRK i 2019? Thor Gjermund Eriksen og nynorsk er to av stikkorda.

Nikolay Astrup, digitaliseringsminister
Nikolai Astrup | Foto: Fredrik Refvem / NTB scanpix
«Skal vi oppnå et digitaliseringsvennlig regelverk, må vi ha et digitaliseringsvennlig språk.»

– Teknologien må tilpasse seg det samfunnet vi lever i, sier digitalilseringsminister Nikolai Astrup. Han lover at språket blir ivaretatt i det digitale skiftet.

Richard Wood, britisk ambassadør i Norge
Richard Wood | Foto: Herman Ekendahl-Dreyer
«For å forstå kva som er viktig for nordmenn, må me meistre språket.»

Han er den høgste representanten for Storbritannia i eit land der «alle» snakkar engelsk. Likevel begynte han på norskkurs med ein gong han fekk jobben. Møt ambassadør Richard Wood.

Marit Vogt-Svendsen, doktor i tegnspråklingvistikk
Marit Vogt-Svendsen | Foto: Erlend Lønnum
«Hvordan kunne noen mene at tegnspråk er et fattig språk bare fordi det er forskjellig fra talespråk?»

Marit Vogt-Svendsen kjempet hardt og lenge for at norsk tegnspråk skulle få status som fullverdig språk. Det er ikke rart hun blir satt pris på.

Trine Skei Grande, kulturminister
Trine Skei Grande | Foto: Gunnar Bratthammer, NRK
«Som kulturminister vil eg seie at språk er den kanskje viktigaste kulturberaren i samfunnet.»

Kulturminister Trine Skei Grande har hjarte for språk, både som politikar og privatperson.

Ola E. Bø, teatermann
Ola e. Bø | Foto: Eigil Aasen
«Scenespråket har vært selve dannelsesidealet for korrekt tale.»

Ola E. Bø er glad for at scenespråket ikke er hva det en gang var. – Det Norske Teatret har flyttet den språklige estetikken på scenene her til lands, mener han.

Botolv Helleland, namnegranskar
Botolv Helleland | Foto: Katrine Gade
«Stadnamn er historia om menneska si evne til å overleve.»

Botolv Helleland er den fremste formidlaren av stadnamn her til lands. Han er glad for den store publikumsinteressa for namna våre, men av og til må han snakke folk midt imot.

Unn Røyneland, språkviter
Unn Røyneland | Foto: Katrine Gade
«Mange har følelser og meninger om språk, og da er det viktig at vi som språkvitere bidrar med den kunnskapen vi har.»

Unn Røyneland i Språkrådets framtidsutvalg mener det offentlige spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å unngå at norsk blir et hjemmespråk. – Vi kan ikke vente at de kommersielle aktørene gjør jobben alene, sier hun.

Kari Veiteberg, biskop
Kari Veiteberg | Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
«Kva for eit gudsbilete er det om ein ikkje kan snakka til Gud slik ein snakker på kjøkenet?»

Ho kjempar for at røystene som har måtta teia, skal verta høyrde. Og ho synest du skal verta betre kjend med Vastji og Abisjag. Kari Veiteberg er ny biskop i Oslo.

Jon Fosse, forfattar
Jon Fosse
«Alle språk bestemmer på sin måte kva du kan seia.»

I byrjinga vart det sagt om litteraturen til Jon Fosse: «Slik er Vestlendingen.» Men etter at bøkene hans har vorte omsette til meir enn førti språk, er det vanskelegare å setja merkelappar på mannen i Grotten.

Linda Eide, programleiar
Linda Eide
«Det har vore draumen min i tjue år: meir svineri på nynorsk.»

I «Eides språksjov» får ho folk til å le med språklege krumspring og populærvitskapleg formidlingsevne. Men Linda Eide forstår seg ikkje på dei som kallar henne komikar.

Jacob Oftebro, skuespiller

Jacob Oftebro
«Det som er så deilig med dansk, er at det er så kraftig. Det har mye pasjon i seg.»

Jakob Oftebro er skuespilleren som føler seg like hjemme i det danske sprog som i morsmålet norsk. Men det har krevd både terping og innsats – og smerter i tunge og gane.

Terje Lohndal, språkforsker

Terje Lohndal
«Det er en illusjon å tro at man kan greie seg godt i det norske arbeidslivet uten å kunne norsk.»

Norges yngste professor kunne valgt en karriere på USAs eliteuniversiteter, men språkviteren Terje Lohndal lengtet hjem til den norske samfunnsmodellen. Han er tross alt fremdeles en vanlig gutt fra landet.

Kristin Fridtun, filolog, forfattar og føredragshaldar


«Det å vera transperson kan stela litt av merksemda.»

Hen er korkje han eller ho og kallar seg sjølv «skeiv nynorsking», for transitivt kjønn og retronynorsk står hjarta hens nær. «Hen er eit artig ord og skader då ikkje norsk på noko vis», seier filologen Fridtun.

Nils Ole Oftebro, skuespiller


«Det å gjøre skrift til tale er en fabelaktig del av skuespilleryrket.»

Han er først og fremst seg selv, med det talte ord i sin makt og med meninger om mer enn teaterspråk. Men han gir også stemme til andre, på scene og lerret, i fjernsyn og lydbøker. Nils Ole Oftebro er talespråket i egen person.

Marita Kristiansen, språkforskar


«Me må vere gode forbilde, så studentane får eit nært forhold til norske termar.»

– Me må bruke meir norsk som undervisningsspråk, ikkje berre av språkpolitiske omsyn, men fordi me les, lærer og hugsar betre på morsmålet, meiner Marita Kristiansen. Ho talar varmt om både fagspråk, norsk – og engelsk.

Curt Rice, rektor


«Jeg synes det skal utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk.»

Vi bør undervise mer på engelsk og mindre på norsk i høyere utdanning, mener Curt Rice, nyansatt rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Arne Torp, språkforskar


«Det er ei stor glede å leve i det norske språksamfunnet.»

Arne Torp likar betre å fortelje om norsk språk enn å forske på det. Han elskar at nordmenn er språkinteresserte, men undrar seg rett som det er over korleis det folkelege engasjementet artar seg.

Irmelin Kjelaas, språkforsker


«Presset for å skrive på engelsk provoserer meg.»

Hun har deltatt i Grand Prix. Hun heier på det norske språket. Hun ypper med akademia. Og hun snakker asylbarnas sak. Språkforsker Irmelin Kjelaas er ikke redd for å ta bladet fra munnen.

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet


«Gode holdninger er alfa og omega når et språk skal vekkes til live.»

Situasjonen er alvorlig for flere av Norges nasjonale minoritetsspråk. Norsk dominerer i samfunnet og trenger vekk andre språk som har lange tradisjoner i landet. Kan et truet språk reise seg og bli vanligere igjen?

Åse Wetås, hovedredaktør (nå direktør i Språkrådet)


«Det er perfekt å bruke nettet til å presentere ordbøker.»

Det er bare å gratulere! Materialet til Norsk Ordbok 2014 teller nå over 100 millioner ord og 3 millioner sedler av det ordrike slaget. Og snart skal Åse Wetås sette kronen på verket med det tolvte og siste bindet i denne kulturskatten av en ordsamling.

Tor Guttu, hovudredaktør


«Språkutviklinga går langsamare enn ein skulle tru.»

Om du i dei siste førti åra har slått opp i ei ordbok, er det ikkje usannsynleg at Tor Guttu har hatt eit ord med i oppslaget. Han er nemnleg leksikograf – ein av dei som samlar nye og gamle ord frå A til Å og set dei inn i ein samanheng.

Hilde Haualand, sosialantropolog


«Vi kan ikke bytte ut tegnspråk med høreapparater.»

Da Hilde Haualand tok doktorgraden som den første døve i Norge, var det som å gå gjennom lydmuren. For det er tungt å nå toppen alene og måtte møte en mur av taushet når det er tale om tegnspråk.

Ragnhild Bjørge, språksjef i NRK


«Folk er så engasjerte og følgjer så nøye med at vi i NRK må skjerpe oss heile tida.»

Dialekt og målform. Teksting og ordval. Diksjon og pauselydar. Den nye språksjefen i NRK har nok å halde styr på i Noregs største medieinstitusjon. For meiningane er mange blant årvakne lyttarar og sjåarar.

Yann de Caprona, ordbokforfatter


«Norsk kulturarv er den rene skattkisten for en ordsamler.»

Og i ordet var slutten. For det er ord det har handlet om fra ende til annen hos ordsamleren Yann de Caprona. Det er faktisk tusenvis av dem, med nitide forklaringer og levende beretninger, i hans mesterverk Norsk etymologisk ordbok.

Lauren Pedersen, marknadsførar


«Eg meiner at det finst ein marknad for det heilnorske – på norsk.»

Utepils og fylleangst. Syden og hyttetun. Det måtte ein newzealending til for å opne augo våre for desse særnorske orda. No finn vi dei endåtil på T-skjorter over heile landet, trykte til vårt bryst.

Per Egil Hegge, journalist


«Det er et sterkt varsel at man får en rød strek under ordet stilnivå på datamaskinen.»

Per Egil Hegge svarer støtt på spørsmål om det norske språk og sier gjerne sin mening om ordbruken i det offentlige rom. Hans daglige spalte «Språket vårt» har stått på trykk i Aftenposten i over ni år. Der oppklarer han mellom mye annet forskjellen på å elske sin og hans kone.

Hadia Tajik, tidlegare kulturminister


«Vi må kommunisere til barn og unge at nynorsk er ein del av samtida.»

Dette er ei oppmoding frå og eit kjenneteikn ved Noregs fremste utøvar av ordmakt. Språkminister Hadia Tajik er tunga på vektskåla når det er tale om språkmangfald, målformer og verbal formidling.

Davy Wathne, journalist


«Det har blitt så viktig å være først med nyhetene at man bevisst dropper korrekturen.»

Davy Wathne har ordet i sin makt og øser av sin kunnskap, til glede og irritasjon for tv-publikum og pressekolleger. Han er en mann med meningers mot, også når det gjelder språk: «Sportsspråket er bedre enn sitt rykte.» «Avskaffelsen av skolelatinen var en skandale.» «Nynorsk er en berikelse.» Og så videre.

 

Vil du ha flere intervjuer og mer språkstoff hjem i postkassa? Fyll ut skjemaet under:

Navn/namn*:
Firmanavn/firmanamn (la stå tomt ved privatadresser):
E-post*:
Adresse*:
Postnummer*:
Poststed/poststad*:
Land:
Jeg gir Språkrådet lov til å kontakte meg i forbindelse med arrangementer og spørreundersøkelser / Eg gir Språkrådet lov til å kontakte meg i samband med arrangement og spørjeundersøkingar*:

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter