Verktøy på villspor? Fagoversetting i 2013

Kikker du over skulderen på en oversetter en vanlig arbeidsdag, er det ikke uvanlig å se en analog ordbok oppslått i den ene hånden, en smarttelefon med spesialist-apper trygt plassert i den andre og dataskjermer med oversetterverktøy og en nettleser med ti ulike faner åpne samtidig.

AV SIRI SJÅVIK

Oversetteren er på mange måter spesialtilpasset dagens flersyslingssamfunn. På arbeidsmaskinen min figurerer ofte forsvaret.no, raf.mod.uk, defense.gov, Wikipedia i norsk og engelsk og innimellom svensk eller dansk utgave, Språkrådets sider med geografiske navn samt stilguidene til EU og magasinet The Economist. Kort oppsummert: En oversetter trenger hjelpemidler. Og det er ikke uvanlig å ha et lidenskapelig forhold til dem. Så ikke prøv å fravriste meg mine eselørede utgaver av Vinjes skriveregler og Roget’s Thesaurus, eller nekte meg tilgang til ordnett.no!

Jakten på riktige ord

Vår tids overflod minner en moderne oversetter om at de fleste av dagens hjelpemidler ikke var tilgjengelig for forgjengerne, og det gjør i mange tilfeller tidligere tiders oversetterbragder særdeles imponerende. Men tilfanget av nye oversetterverktøy står også ironisk nok i fare for å true særlig fagoversetterens liv og virke. Så hvordan kan en stakkars fagoversetter utnytte verktøyene til egen fordel, og ikke bli overkjørt av dem?

Faget vårt koker ofte ned til jakten på akkurat det riktige ordet. I den nåværende jobben min, som fagoversetter i Forsvaret, har jeg blitt en del av et miljø med et helt eget språk, og selv om oversetteren har sin egen stamme og sitt eget stammespråk, er egen fagterminologi sjelden det som betyr mest i en oversetters hverdag. Oversetteren må nemlig være fortrolig med en hel skog av stammespråk for å kunne gjøre en god jobb. Du skal helst ikke synes, for en god oversettelse skal normalt ikke bære preg av å være oversatt eller avsløre at oversetteren kanskje ikke selv tilhører det aktuelle fagmiljøet. I de senere år har det kommet nye verktøy og ny teknologi som skal hjelpe særlig fagoversetteren med å forbli i bakgrunnen. Dessverre, vil flere fagoversettere si, går noen av dem så langt som å gjøre den menneskelige fagoversetteren nesten overflødig.

Stammespråkkyndig

«CAT» kan være både et skjellsord og en livbøye for fagoversetteren. Det er en forkortelse for Computer-Assisted Translation, det vil si oversetting ved hjelp av dataverktøy. Et CAT-verktøy på pc-en skal gjøre oversetterarbeidet raskere, og dermed billigere, men også bedre. Konsekvent terminologi er avgjørende i mange typer tekster, samtidig som én og samme fagoversetter gjerne har et bredt utvalg kunder fra ulike fagfelt. Dersom du har glemt hvilken term du endte med å bruke for en bestemt kunde for seks måneder siden, kan CAT-verktøyet fortelle deg det med et tastetrykk, uten at du må lete deg fram til det seks måneder gamle dokumentet som inneholder det aktuelle ordet.

Samme term oversettes også ofte ulikt innen forskjellige fagfelt: «Posture» betyr for eksempel noe annet for en løytnant enn det gjør for en lege, henholdsvis ’et lands totale stridsevne’ og ’et menneskes holdning’. Med CAT-verktøy kan du opprette «minner», rett og slett termbaser, for hver kunde du har, og hvert fagfelt du jobber med. Da ender du med skreddersydde «ordbøker» for hvert enkelt stammespråk og kommer et lite steg nærmere det som er fagoversetterens evige utopi: å kunne all verdens stammespråk flytende.

Maskinelt

Oversetterens moderne univers har en enda mer kontroversiell forkortelse enn CAT å by på, nemlig «MT». MT står for «Machine Translation», maskinoversettelse, og det mest velkjente eksempelet på et MT-verktøy er nok Google Translate. Et MT-verktøy automatiserer ikke bare deler av prosessen, som CAT-verktøyets oppslag i ordboka eller termbasen, men tar over jobben i sin helhet. Maskinoversettelse er en rendyrket automatisert prosess, der den menneskelige faktor først kommer inn i siste ledd, for å korrekturlese den maskinoversatte teksten og sjekke at MT-verktøyet ikke har introdusert feil – for eksempel oversatt «you» til «du» der det åpenbart er snakk om «dere». På sikt er det selvsagt meningen at MT-programmet selv skal kunne vurdere sannsynligheten for at «du» eller «dere» er korrekt ut fra kontekst og statistikk. I mellomtiden vil flere fagoversettere hevde at arbeidsdagen og yrkesstoltheten ville blitt noe skadelidende av å bli redusert til å kontrollere grunnleggende grammatikk for en algoritme. Et av fagoversetterens største mareritt er å bli sin egen datamaskins korrekturleser.

Et CAT-verktøy kan fungere som korrekturleser for oversettere som ikke har tilgang på slik luksus i menneskelig form, og minner deg på at du oversatte for eksempel «bolt» med «skrue», ikke «spiker», 50 sider lengre fram i bruksanvisningen du holder på med. Til sammenligning gjør MT-verktøy oversetteren om til korrekturleser på heltid, og vil ikke kunne utlede fra figurene i bruksanvisningen at «bolt» vitterlig henviser til en skrue, ikke spiker. Særlig CAT-verktøy har mange funksjoner som er til glede for oversetteren, som automatisk innsetting av tall for å unngå slurvefeil, og det tidligere nevnte oppslaget i termbaser, som sikrer konsekvent termbruk. Slike verktøy kan i stor grad også tilpasses av oversetteren selv, slik at de blir verdifulle våpen i ordarsenalet. Samtidig har det sine begrensninger, og mange synes at inndelingen av tekster i enkeltvise «segmenter» (som regel setninger), som de fleste CAT-verktøy opererer med, går ut over tekstflyt og sammenheng. Tekstflyt skaper også problemer for MT-verktøy og kan produsere tekster det er direkte smertefullt, eller i beste fall underholdende, å lese.

Menneskelig

Samtidig som MT og annen teknologi beviser at oversetting på ingen måte er et utdatert fagfelt, er oversetting en kunst som har vært overraskende konstant over lang, lang tid. Helt siden førkristen tid har skrift blitt oversatt til andre språk, og teori som stammer fra 1600-tallet, er vel så relevant for oversettere i dag.

I Norge feirer Statsautoriserte translatørers forening (STF) hele 100 år i år, og translatørens jobb er i stor grad nettopp det å være et menneske og på egen tro og ære bekrefte, ved hjelp av et høyst analogt og tradisjonelt stempel, at en oversettelse er tro mot kildeteksten. Det er noe verneverdig ved denne tankegangen. Som skriving generelt er oversetting et grunnleggende menneskelig arbeid, og selv om oversetteren ikke skal la egne meninger og vinklinger påvirke oversettelsene, er hun pent nødt til å bidra med egen kreativitet og språkfølelse for å produsere en god oversettelse, uavhengig av om det er en roman eller en bruksanvisning.

Kreativitet og språkfølelse er særdeles menneskelige trekk som det har vist seg at det skorter på hos datamaskiner. Samtidig kan minner, termbaser og automatisk innsetting av tall fra kildeteksten hjelpe oversetteren med å produsere en enda mer korrekt og konsekvent tekst, som jo er i alles interesse. Men i maskinoversettelsens tidsalder er det verdt å spørre seg om moderne fagoversettere rett og slett har begynt å få for mange verktøy til disposisjon – enhver oversetters viktigste verktøy har jo uansett alltid vært eget hode.

 

-- Siri Sjåvik er statsautorisert translatør og jobber til daglig i Forsvaret.


Skruer og muttereFagoversetter Med fagoversettelse mener vi oversettelse av tekniske tekster, juridiske dokumenter, bruksanvisninger, nettsteder og en rekke andre former for bruksprosa (jf. NORFAG, Norsk fagoversetterforening).

Statsautorisert translatør Bevilling som translatør gis på grunnlag av bestått translatøreksamen ved Norges handelshøyskole (NHH) etter bemyndigelse fra Kunnskapsdepartementet. Autorisasjonsordningen skal være en garanti for at en oversettelse som er utført av en statsautorisert translatør, gjengir utgangstekstens innhold korrekt og fullstendig. Det som skiller en statsautorisert translatør fra en oversetter eller et oversetterbyrå, er at kun statsautoriserte translatører er bemyndiget til å autorisere en oversettelse ved å stemple den med sitt eget beskyttede stempel, og på den måten bekrefte riktigheten av dokumentet (jf. Statsautoriserte translatørers forening).

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter