Kjemisk språkvalg i 200 år

AV OLE VÅGE

Det ble undervist i kjemi på bergseminaret i Kongsberg allerede fra etableringen i 1748. Det var derfor ikke unaturlig at kjemi ble et fag ved det nye Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Jens Jakob Keyser ble utnevnt til professor i kjemi og fysikk allerede ved grunnleggingen av universitetet i 1814. I 1837 ble Keyser fritatt fra undervisning i kjemi. Det var simpelthen umulig for en enkelt mann å dekke begge fagområdene. Julius Thaulow, som raskt ble en populær foreleser, overtok undervisningen i 1839.

Latin på vei ut

Hvilket språk ble brukt i denne akademiske pionertiden? Dette var en brytningstid også i språklig forstand. Latinens rolle var på hell, og det ble tydeligere at «Latinitetens Epoche er udløben», som det ble sagt. Selv om det var formelt krav om latin ved opptak, forsvant latin gradvis som akademisk språk. Inntil 1845 var latin obligatorisk ved universitetsfester og disputaser. Deretter kunne man velge mellom latin og norsk, men blant naturvitere og mange andre var det naturlige valget norsk.

Betydde det at man bare brukte norsk? Som vi skal se, var det avhengig av situasjonen. Her kan det skytes inn at norsk i første omgang hadde den danske skriftformen, og at det foregikk en gradvis utvikling frem til det første offisielle rettskrivningsvedtaket for riksmål i 1862.

Norsk i folkeopplysningen

Da kjemi ble et fag ved universitetet, var nytteverdien viktig. Kunnskap om kjemi skulle gagne landets utvikling, og kunnskapen skulle nå så mange som mulig. Det var derfor naturlig at norsk ble benyttet til formidling i folkeopplysningens ånd. Kjemi var jo viktig i flere sammenhenger, fra medisin og farmasi til jordbruk og teknologi. Tidsskriftene Magazin for Naturvidenskaberne og Polyteknisk Tidsskrift kom i 1823 og 1854. Allerede i første utgave av Polyteknisk Tidsskrift skrev professor Thaulow to artikler: «Svovlens Anvendelse til Rengjörelse af Metaller og Glas» og «Om Anvendelsen af Kjøkkensaltet i Landekonomien». Senere kom det langt flere både fra Thaulow og hans akademiske arvtakere.

I noen tilfeller gav også akademikere ut bøker for et bredt publikum. Peter Waage, professor i kjemi fra 1866, stod bak oversettelsen og bearbeidelsen av den lille læreboken Kemiens første grunde, opprinnelig skrevet av engelskmannen Henry E. Roscoe og oversatt til en rekke språk. I tillegg la Waage til en utstyrs- og prisliste for dem som måtte ønske å gjennomføre kjemiske eksperiment hjemme!

Det er ikke unaturlig at formidlingen av teknologiske innovasjoner også innebar språklige nyvinninger. I takt med nye oppdagelser måtte pionerene også lage nye fagtermer på norsk, ofte etter gresk eller nylatinsk lest. Kanskje like viktig var det at fagpersoner var med på å danne en sakprosatradisjon som del av et nasjonalt prosjekt. Man kan hevde at norsk fagspråk ikke bare ble utviklet av pedagogiske hensyn, men også som del av oppbyggingen av en ny nasjon. Utgivelsen av populærvitenskapelige artikler og bøker i kjemi og andre akademiske disipliner var med på å forme norsk til et komplett og samfunnsbærende språk. Akademikere som Thaulow og Waage var altså ikke bare kjemiske bryggere, men også språkbyggere.

Tysk versus norsk

Forelesningene i kjemi skulle foregå på norsk. Det vet vi fordi Adolph Strecker, med tysk bakgrunn, skulle ta over etter Thaulow. Men han ble ikke fast ansatt før han kunne vise at han klarte å undervise på norsk. Kravet var med andre ord absolutt og kanskje noe å ha i mente i dag.

Vi kjenner i liten grad til universitetets pensumlister i kjemi på Thaulow og Streckers tid. Men det er grunn til å tro at de benyttet fremmedspråklige bøker. En student skriver at han gikk glipp av laud til ex.phil. på grunn av «Strecker og hans tykke Kemi, som vi repeterede under privat Veiledning af salige Hofapotheker Ditten». Kjemi ble på denne tiden forelest som en del av ex.phil., og læreboken var Rengault-Streckers Kurzes Lehrbuch der Chemie. Etter hvert kom det også lærebøker på norsk, blant annet Peter Waages Et kursus i den kvalitative kemiske Analyse (1866) og ikke minst Thorstein Hiortdahls Kortfattet Lærebog i Chemie (1870), som kom i hele syv utgaver.

Språk i akademiske publikasjoner

Kjemi var et internasjonalt fag i rivende utvikling. Akademikerne ved universitetet publiserte forskningsresultatene i akademiske tidsskrifter. På denne tiden stod faget sterkest i Tyskland, og flere av de norske professorene hadde sin utdanning fra tyske universiteter.  

For å nå ut til flest mulig av sine fagfeller var det ikke unaturlig at Thaulow, Waage, Strecker og andre publiserte vitenskapelige artikler på tysk. Waage og hans kollega Guldberg gjorde blant annet sin banebrytende utvikling av massevirkningslovene i kjemi kjent for resten av den akademiske verden gjennom publikasjoner på tysk og fransk. Men like påfallende er det at mange vitenskapelige artikler også ble skrevet på norsk. Den første professoren i kjemi, Jens Jakob Keyser, skrev sin eneste vitenskapelige publikasjon på norsk, «Om Magnetismens Indflydelse paa Dianatræets Dannelse». Norsk ble også brukt av de andre kjemikerne. Institusjoner som Videnskabs-Selskabet i Christiania og de skandinaviske naturforskermøtene spilte utvilsomt en viktig rolle som konferansearrangører og utgivere av norskspråklige akademiske artikler i kjemi.

Valg av språk var altså avhengig av hvilke lesere man skrev for. En stund stod tysk sterkt i lærebøker, men etter hvert ble det altså skrevet bøker på norsk. Vitenskapelige artikler ble ofte skrevet på tysk, men norsk var i høyeste grad viktig. Formidling av fagstoff til allmennheten foregikk naturlig nok på norsk, og hadde en høy status blant kjemikerne. I dag er situasjonen langt på vei en annen.

Kjemisk språk i dag

En pensumundersøkelse fra 2001 viser at bare ti prosent av kjemilitteraturen i akademia er skrevet på norsk. Resten var hovedsakelig på engelsk. Ikke bare har engelsk erstattet tysk som internasjonalt fagspråk i kjemi; engelsk er også på vei til å fortrenge norsk som undervisningsspråk i Norge, i alle fall i lærebøker. Mye tyder på at publikasjoner av vitenskapelige artikler først og fremst skjer på engelsk, også når de er forfattet av norske kjemikere. Norske kjemikere bruker imidlertid fortsatt norsk til formidling, og populærvitenskapelige bøker på norsk står fortsatt sterkt.

Tidsskriftet Kjemi fra Norsk Kjemisk Selskap kommer ut åtte ganger i året og er en viktig formidler av fagkunnskap på norsk. Likevel er det en fare for at norsk språk ikke lenger kan brukes for å spre fagkunnskap i kjemi. Fagtermer finnes oftere på engelsk enn norsk. I verste fall kan man ende med at fagfolk slår over til engelsk fordi norsk ikke strekker til. Blant en del språkvitere kalles dette domenetap, og det blir sett på som en av hovedutfordringene i norsk språkpolitikk. Dette gjelder ikke bare for kjemi, men en rekke andre fagfelt, spesielt innen universitets- og høgskolesektoren.

Derfor har Språkrådet satt i gang et mønsterpraksisprosjekt for å tilgjengeliggjøre og videreutvikle terminologi i akademia. En faggruppe av kjemikere fra universitetene i Bergen og Oslo deltar for å gjøre norsk fagterminologi i kjemi kjent gjennom en elektronisk termbank, Språkrådets termwiki. Forhåpentlig vil erfaringene fra prosjektet kunne overføres til andre akademiske disipliner. Derfor er dette et viktig arbeid.

-- Ole Våge er seniorrådgiver i terminologitjenesten i Språkrådet. En del av opplysingene er fra Bjørn Pedersen, professor emeritus i kjemi.