Kjære lesar!

«Dialektparadiset» er det noen som kaller Norge. Det er ikke bare det at de norske dialektene er så mange og forskjellige. Mange andre språk har også stort dialektmangfold, for eksempel svensk. Det som er spesielt i Norge, er at dialektene er så synlige (rettere sagt hørbare) i det offentlige rom.

Direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik VonenMedieundersøkelser tyder på at de fleste av oss setter pris på denne utviklingen. Dialekten oppfattes med rette som et viktig uttrykk for stolthet og identitet. Likevel er det fortsatt slik at noen dialekter er høyere verdsatt enn andre.

Enkelte dialekter er oftere å høre over eteren i karikert komikerversjon enn som alminnelige varianter av norsk. Noen lokale dialekter står i fare for å bukke under for storbydialektene. Husk at en dialekt dør den dagen språkbrukerne ikke lenger ønsker å bruke den!

Noen behersker flere dialekter og veksler mellom dem i dagliglivet. Andre utvikler blandingsdialekter av forskjellig slag og må av og til møte beskyldninger om «knot». Og noen snakker på måter som ligger nær opp mot et av skriftspråkene bokmål og nynorsk. Skal vi virkelig være tolerante, bør vi anerkjenne at også disse språkvariantene inngår i talemålsmangfoldet vårt. Og da har jeg ikke engang nevnt andre språk enn norsk.

I det talespråklige mangfoldet inngår også muntlig bruk av offisielt bokmål og nynorsk, som blant annet de fleste nyhetsoppleserne i NRK praktiserer. NRK har et viktig ansvar for balansen mellom å ivareta muntlig bokmål og nynorsk på den ene siden og å gjenspeile det norske dialektmangfoldet på den andre.

Vi nærmer oss slutten av Språkåret 2013, året som er viet feiring av språkmangfoldet i Norge. Vi i Språkrådet har bidratt til denne feiringen på mange måter, og noen av dem er omtalt i dette nummeret av Språknytt. For øvrig kan du lese om en ny etymologisk ordbok, om at eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe satte et varig preg på norsk språk, og om mye annet.

God lesning!

Arnfinn Muruvik Vonen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter