Leserspørsmål

 


Leserspørsmål - logoSpørsmål: Kvar kjem omgrepet toving frå, og kva tyder det eigentleg?

Svar: Ordet toving og nærskylde ord er ein innfløkt materie, som vi finn spor av i fleire nordiske språk, og som var kjende i gammalnorsk tid med same tyding og bruk som no.

Substantiva tov og tove (’floke’, ’vase’, ’samanfiltra garn’)  har utvikla seg frå dei norrøne formene þóf og þófi. Verbet tove (’floke til’, ’filtre’) er avleidd av tov, og i Nynorskordboka er det under verbet tove vist til verbet tøve, som har ‘tulle, tøyse’ som den vanlegaste tydinga. Også i Norsk Riksmålsordbok har tøve den same tydinga som tove, formulert som «gjøre (bløtt ell. strikket tøi ell. stoff) tett og fast ved å banke, klemme ell. vri det (ofte ved behandling avvekslende i varmt og koldt vann); valke». Tøve kan altså også brukast i bokmål med tydinga ‘tove’, men det er ikkje komme med i dei fleste nyare ordbøkene for bokmål. Norrønt hadde forma þæfa, som tydde både ‘tove’ og ‘slite, mase, tøyse’.

Det ser ut som omgrepet toving var kjent alt i norrøn tid med omtrent same tyding som i dag. Går vi ut frå forma tøve, ser det ut som både den konkrete og den overførte tydinga fanst alt på den tida.

I Nynorskordboka er det også eit verb og substantiv tave, som heng saman med tove og tøve. Svenska Akademiens ordbok har dessutan ordet tov (‘hopvalkad ull, filt’).

***

Spørsmål: Hvorfor heter det flere lus, mus, maur? Det heter jo en vår, flere vårer, en sokk, flere sokker osv.

Svar: Ordene du nevner, viser til ting vi gjerne ser på som kollektive størrelser, eller masser, uten å tenke på hvert tellelig individ. Det typiske i den sammenhengen er å sette mye foran i stedet for mange eller flere: «Der var det mye mus/fisk/elg/folk»(= artsbetegnelsen). Siden hunden er menneskets beste venn, hører man sjelden: «Der var det mye hund.»

Når eksemplarene er få, store eller nære, øker sannsynligheten for individuell omtale og grammatiske former som svarer til det: «Det er noen få fisker i akvariet.» Men med fisk kan vi velge form: mer fisk eller flere fisker. Med mus kan vi ikke velge. Vi må si både mer mus og flere mus.

Eller må vi det? I nynorsk og i mange dialekter har vi ved siden av meir mus og meir lus (kollektivt) fleire myser og fleire lyser (med samme tonelag som bøker), jf. også f.eks. eldre oslomål: ei mus – to møsser – mye mus; ei lus – to løsser – mye lus.

Uansett har synet på mus som kollektiv/masse dominert, og siden det ble mulig å kombinere den med ord for antall (to, flere), har behovet for en regelrett flertallsform med -er minket.

Hadde folk hatt store mengder sokker i gamle dager, hadde vi kanskje sagt: «Jeg har mye sokk i skuffen.» Og kanskje til og med: «Jeg skal ha fem par sokk.»

***

Spørsmål: Som nordlending vart eg svært glad då eg kunne byrje å nytte pronomenet dokker. No undrar eg meg på om eg kan nytte ordet dokkers, slik vi gjer i dialekta vår. Til dømes: «Er det bilen dokkers?»

Svar: Etter rettskrivingsendringane frå i fjor kan ein nytte dokker sombåde subjekts- og objektsform som eit alternativ til de – dykk. Men dersom ein nyttar pronomenet dokker, er det dokkar som blir alternativet til dykkar. Altså: «Er det bilen dokkar?»

Døme på tradisjonell og ny form: «Har de hugsa å ta med dykk sakene dykkar?» «Har dokker hugsa å ta med dokker sakene dokkar?»

***

Spørsmål: Hvordan har det seg at vi «tar en spansk en» når vi gjør noe litt utenom det lovlige? Og hva er bakgrunnen for uttrykket «det er gresk for meg»?

Svar: «Ta en spansk en» skal visstnok stamme fra sjømannsspråk. I Kjell Ivar Vannebos Katta i sekken står det at når en skulle laste eller losse på skutene, ble det tatt i bruk taljer av forskjellige slag. Den enkleste formen for talje var et enkelt tau gjennom et fast øye. Denne talja ble kalt spanish windlass (spansk talje), og dette skal ha gitt opphav til uttrykket «en spansk en» – det var altså den enkleste løsningen. Uttrykket betyr i dag ’å foreta seg noe frekt’, ’ta en sjanse’ eller ’komme seg ut av en kinkig situasjon’.

Ifølge Ivar Trytis Språkets ville vekster er «det er gresk for meg» et uttrykk som går tilbake til middelalderen, nærmere bestemt til det 11. århundre, da den romersk-katolske og den gresk-katolske kirke skilte lag. Latinen var den gang det sentrale språket ved katedralskolene i alle land, og når det forekom greske sitater i elevenes lærebøker, var de gjerne ledsaget av en fotnote hvor det het Graecum est, non legitur, dvs. ’det er gresk og kan ikke leses’.

***

Spørsmål: Heter det Jeg skal besøke henne/dem som eller hun/de som bor der?

Svar: Man skal bruke henne som objektsform på bokmål, selv om man kan høre hun brukt foran som i talespråket. Det finnes ingen særregel for hun/henne som, slik man kan si at det er for de/dem som. Særregelen går ut på at de som oppfattes som en fast frase som ikke avhenger av hvilken grammatisk funksjon ordene har. Vi anbefaler at man følger hovedregelen og skriver dem, også foran som, når det er objekt eller styring til en preposisjon.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter