Språknytt 40 år (1973–2013)

«Bladet vender seg til alle som har interesse for språkspørsmål», het det i historiens første Språknytt i 1973. Meldingsbladet skulle orientere om arbeidet i Norsk språkråd, presentere språkstoff og svare på spørsmål.

Språknytt 1/1973Og slik er det fortsatt i tidsskriftet som Språkrådet førte videre da Norsk språkråd ble lagt ned.

Aldrende bakdeler
I det første nummeret ble det i spalten «Du spør, vi svarer» stilt spørsmål om aging og bakdel: En lege hadde bruk for et norsk ord for det engelske aging, ’det å bli eldre’, og Språkrådet svarte at er kurant. Og siden har ordet festet seg. En annen lurte på om ordet bakdel kan brukes i betydingen ’ulempe’. Språkrådet svarte: «Sjølv om bakdel har ei konkret tyding, skulle det ikkje vere noko til hinder for at bakdel går inn som motsetningsord til fordel i tydinga ’vinning’, ’føremon’.»

I 1973-årgangen kunne man lese om målstrid, reklamespråk, språkplanlegging, stedsnavn og Språkrådets virksomhet. I neste årgang handlet det blant annet om oljeterminologi, nordisk samarbeid, hovedmål/sidemål, skriftspråk/talemål, akademisk sjargong og tekniske lånord. Temaene er like aktuelle i dag og har siden dukket opp med jevne mellomrom i Språknytt.

Meget enestående?
I de tidligste numrene finner vi også noen kuriosa. En leser foreslo å innføre verbet å ski for det å gå på ski, slik tilfellet er på samisk. «Norsk språkråd mener som denne innsenderen at å ski må kunne brukes for å gå på ski», lød oppfordringen i 1974.

Året etter stod det et kåseri om overdrevne uttrykksmåter som «veldig viktig». Kåsøren siterte her Winston Churchill som skal ha sagt til sin ektefelle: «Du må ikke bli sint på meg kjære kone, men du bør ikke si ’meget inspirerende’. ’Inspirerende’ alene sier alt. Du ville jo ikke si ’meget enestående’.»


Nyord fra 70-tallet

barneombud | fuskepels | heterofobi/homofobi | hodejeger | laserplatespiller | likekvinne | programslalåm | tastafon | tosomhet | undergrunnsøkonomi

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter