Klipp

Byen er så vakker. Han er så ulik staden der eg bur, så ulik andre stader eg har sett. Og eg likar godt at det er så lite engelsk på skilta her.

Skuespiller og konferansier Sarah Jessica Parker på pressekonferansen før Nobelkonserten 2012 i Oslo (vår oversettelse)

***

Maktspråk skaper avmaktspråk. Paragrafer avler utropstegn. Svaret på «tverrsektorielle hendelsestyper» blir «din kødd!».

Debattredaktør Stian Bromark i kommentar i Dagsavisen

***

«Det var vanskeleg å finne ut kva innhald nynorskbrukarar er interesserte i», sa Posten då dei på Web-dagane 2012 fortalde om korleis posten.no oppfyller krava i mållova. Men det burde ikkje ha vore nødvendig for Posten å lure på det.

Å finne ut kva innhald nynorskbrukaren er interessert i, er ikkje vanskeleg. Nynorskbrukarane av ei nettside er, ikkje overraskande, interesserte i det same som alle andre brukarar: å få løyst den oppgåva dei kom for. For posten.no vil det til dømes seie å spore pakkar eller finne porto, medan det for Statens pensjonskasse sine nettsider, spk.no, er å bruke pensjonskalkulatoren vår eller søkje om lån.

Kommunikasjonsrågiver Inger Størseth Haarr i Statens pensjonskasse, i bladet Kommunikasjon

***

Jeg lider ikke av paragrafallergi, og har ingenting imot jurister, men hvem er det som har funnet på å gi dem kontrollen over offentlige brev? Selvsagt skal det være juridisk dekning for alt byråkrater formidler i sine brev til oss. Av og til virker det likevel som om offentlige etater er mer opptatt av den juridiske ryggdekningen enn av å informere oss på forståelig vis. Og altfor ofte virker det som om det offentlige har underskudd på gode pedagoger med folkelig språkføring og kryssordgener.

Redaktør Torgeir Lorentzen i kommentar i Gjengangeren

***

Det politikerne har gjort med ordet, er å knytte det til verbet «å være», bruke det adjektivisk og gi det en negativ klang som i «forkastelig» og «feil». […]

Ved å karakterisere motstanderens utsagn eller politikk som «spesiell», kan du marginalisere og diskreditere vedkommende i lytterens øre, uten selv å forplikte deg. Det faktaorienterte «det er feil» og det moralorienterte «forkastelig!» krever belegg, men dette «spesielt» har noe ullent ved seg. Man kan antyde, henspille på noe, så en tanke om at noe er småsuspekt og så flyte uanstrengt videre i debatten.

Fra artikkel i Morgenbladet om adjektivet spesiell