Språk i et globalisert næringsliv

Globaliseringen skaper stadig flere fora for engelskspråklig kommunikasjon. Norsk næringsliv opplever disse endringene direkte og med stor effekt. Hva betyr det for fordelingen mellom norsk og engelsk i norske bedrifter?

SkjærebrenningAV BENEDIKTE HOMME HOLSTAD


I det norske samfunnet er næringsliv, forskning og høyere utdanning særlig utsatt for påvirkning fra engelsk. Men man vet ikke så mye om språkforholdene og fordelingen mellom norsk og engelsk i næringslivssektoren. Derfor valgte jeg å tematisere det i masteroppgaven min. Jeg har forsøkt å bøte på noe av kunnskapsmangelen på dette feltet ved å kartlegge språksituasjonen i nors­ke bedrifter. Med utgangspunkt i data om språktilstanden i maritim industrisektor har jeg vurdert hvordan globaliseringsprosesser innvirker på språkvalg og andelen norsk og engelsk i et viktig segment av det omfattende næringslivsdomenet. Dataene som danner grunnlaget for diskusjonen, er innhentet fra to nettbaserte spørreundersøkelser og fire informantintervjuer gjennomført fra november 2011 til mars 2012.

Større andel engelsk

De fleste respondentene i undersøkelsen betrakter norsk som hovedspråket for intern kommunikasjon i bedriftene. De fremholdt også at norsk brukes omtrent like mye på ledelsesnivå i bedriftene som av øvrige ansatte. Resultatene viser samtidig at engelsk er viktigere for bedriftene i dag enn for få år siden, og at andelen engelskspråklig kommunikasjon er større i dag enn før.

Den tiltakende bruken av engelsk må ses i sammenheng med de globaliserte markedene som de utvalgte bedriftene er en del av: Mange av bedriftene i maritim sektor har ansatte fra både inn- og utland. En del av bedriftene inngår også i større, internasjonale konserner, og noen har underavdelinger eller datterselskaper i andre land. Med slike internasjonaliserte bedriftsstrukturer oppstår arenaer for bruk av engelsk i lingua franca-kommunikasjon (gjennom et felles hjelpespråk) fordi bedriftsintern korrespondanse involverer stadig flere med ulik språkbakgrunn. Engelsk som lingua franca forekommer nokså ofte både blant ledere og øvrige ansatte, først og fremst fordi engelsk er det dominerende arbeidsspråket på svært mange skriftlige bruksområder. Det faktum at norsk er det fremste arbeidsspråket internt i bedriftene, synes således primært å beskrive muntlig kommunikasjon i de utvalgte bedriftene.

Engelsk mellom norske aktører

Mange av informantene oppgav at en­­­g­elsk er hovedspråket i en rekke skriftlige sammenhenger, blant annet i arbeid med dokumentasjon, programvare og data­syst­emer. Den omfattende kategorien dokumentasjon inkluderer beskrivelser av produkter og arbeidsoperasjoner og and­re brukermanualer. Beskrivelsene gjør det for eksempel mulig for produksjonsarbeidere i ett land å sette seg inn i hvordan ingeniører i et annet land har planlagt en arbeidsoperasjon. Slik dokumentasjon er oftest tilegnet nettopp internasjonale kunder og samarbeidspartnere, og den blir derfor utarbeidet på engelsk. Også en del operativsystemer er bygget opp på engelsk for at utenlandske parter vil kunne ta seg inn i systemene uten oversettelser.

Resultatene peker imidlertid også på at engelsk brukes i en del skriftlig kommunikasjon der det kun er norsktalende parter involvert, blant annet i e-post-korrespondanse mellom norske aktører. En del av korrespondansen viste seg å foregå på engelsk i tilfelle den med tiden skulle kunne deles med utenlandske aktører. I flere av bedriftene ble også møte­referater og kontrakter utformet kun på engelsk for å unngå ekstraarbeidet ved å utarbeide to utgaver av det samme dokumentet. Både bruken av engelsk i slike hjemlige kommunikasjonskon­tekster og bedriftenes valg av språk generelt synes å skrive seg fra hensynet til hva som er mest praktisk på lengre sikt.

Engelsk som teknologispråk

Innovativ virksomhet og utvikling av nye teknologier er betegnende for mange av studiens utvalgte bedrifter. Enkelte av de tidligere undersøkelsene om språk i næringslivet har antydet at arbeidsområder som er tilknyttet nyere teknologi, ofte er forbeholdt engelsk. Jeg forsøkte derfor å undersøke om nye teknologier blir omtalt på norsk, og om relevante fagbegreper finnes i norske ordformer. Resultatene viste at mange faguttrykk, særlig uttrykk tilknyttet den internasjonale offshorebransjen, er innarbeidet på engelsk. Enkelte av informantene gav eksplisitt uttrykk for en mangel på norske faguttrykk, og mange konstaterte at den relevante fagterminologien i deres bedrifter var engelsk. Engelske fagbegreper og uttrykk ble derfor brukt også i muntlig kommunikasjon internt i bedriftene.

Nær alle produktbetegnelser og nettsider var engelske, ettersom disse er beregnet på internasjonale kunder. Flertallet i de to spørreundersøkelsene sa seg også enig i påstanden om at teknologiens språk først og fremst er engelsk. I vår tids globale økonomi blir teknologisk utvikling og industriprodukter skapt, formidlet og iverksatt på tvers av landegrenser, og bidragene til de enkelte bedriftene er ofte kun ett av mange bidrag til det samme prosjektet eller produktet. Utviklingen mot slike spesialiserte, nisjebaserte industrivirksomheter gjør at aktører fra stadig flere land blir involvert i de samme arbeidsprosessene. Av den grunn blir også behovet for et lingua franca stadig større, og arenaene for bruk av engelsk stadig flere.

Bedrifter og språk i endring

En vesentlig konsekvens av globaliseringen er altså at lingua franca-kommunikasjon blir viktig på stadig flere nivåer i industribedriftene. Bedriftene i maritim sektor har i dag kommet nokså langt i de prosessene som bringer bedrifter og språkbrukere tettere sammen: Mange av dem inngår i større internasjonale konserner eller har selv datterselskaper i andre land. Flere av bedriftene har flyttet ut produksjonsvirksomhet som et resultat av høye lønns- og produksjonskostnader her til lands. Slike omorganiseringer bidrar til en større grad av internasjonalisering også innad i de enkelte bedriftene. Om noen år vil antakelig flere segmenter av norsk næringsliv være innrettet på en liknende måte, med deler av virksomhetene lagt til utlandet og andre deler til Norge. Det er også mulig at omfanget av utenlandsk eierskap i norske bedrifter vil fortsette å øke.

Næringslivet påvirkes i ulik grad av globaliseringen. Derfor vil også språkforhold og fordelingen mellom norsk og engelsk variere mellom de ulike næringslivssektorene. Engelsk vil uansett få en stadig mer betydelig rolle som kommunikasjonsredskap og arbeidsspråk ved siden av og muligens i stedet for norsk i ulike nasjonale næringsvirksomheter.

-- Benedikte Homme Holstad har mastergrad i nordisk språkvitenskap fra Universitetet i Oslo.
 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter