Kort
- Ny nyordsbok
- Navnsetting av gater og veier
- Ny sjanse til å få Nysgjerrigpers språkpris
- Ut med språket
- Språkåret 2013
- God jul!
Ny nyordsbok
Nyord i norsk gjev eit oversyn over rundt 10 000 nydanningar i det norske ordtilfanget frå 1975 til 2005, frå forkortinga a- til ordet åtestasjon.
Ordboka er utgjeven på Kunnskapsforlaget i samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo og Språkrådet og er redigert av Boye Wangensteen og Tor Guttu, med bidrag av Øystein Baardsgaard og Jan Hoel. Boka er eit framhald av Nyord i norsk 1945–1975, som Norsk språkråd gav ut i 1982.
Boka inneheld mange nye ord frå områda mat, religion, data og musikk. Mange av dei er direkte lån frå andre språk, særleg frå engelsk (blogg, events), medan andre er samansette av kjende ledd (aktivitetsferie, passivhus).
Utviklinga av ordtilfanget fortel mykje om samfunnsutviklinga. Til dømes fører nye oppfinningar og fenomen til nye ord. Når mobiltelefonen har vorte vanleg, blir det nødvendig å skilje ut den gamle telefonen som fasttelefon. Det same gjeld villfisk og villaks til skilnad frå fisken som veks opp i merder, og villsnø og natursnø til skilnad frå kunstsnø og kanonsnø.
Navnsetting av gater og veier
I høst sender Språkrådet ut en brosjyre med tittelen «Navnsetting av gater og veier» til alle landets kommuner. Bakgrunnen er at de nye reglene i matrikkelforskriften slår fast at alle boliger, hytter og næringseiendommer i Norge skal ha veiadresser. Det er kommunene som er adressemyndighet, og som fastsetter offisielle adresser. Brosjyren er skrevet for å hjelpe kommunene i dette arbeidet. Den gir en innføring i de viktigste prinsippene for navngiving, hvilke regler som gjelder for skrivemåten av navnene, og hvilke prosedyrer kommunene må følge når skrivemåten av adressenavn skal fastsettes. Brosjyren kan bestilles fra Språkrådet eller lastes ned fra Språkrådets nettside.
Ny sjanse til å få Nysgjerrigpers språkpris
Er du lærar, eller har du barn i skulen? Dette skuleåret skal Språkrådet og Noregs forskingsråd dele ut Nysgjerrigpers språkpris for andre gong. Gje barna sjansen til å utforske eit språkleg emne!
Prisen er ein av spesialprisane i Årets nysgjerrigper, den årlege forskingskonkurransen for barn. Rundt om i landet spør engasjerte lærarar elevane om kva dei lurer på, slik at dei kan utforske spørsmålet og levere inn ein forskingsrapport.
Jurykriteria for spesialprisen i språk er slik: «Nysgjerrigpers språkpris vert delt ut av Språkrådet. Prisen går til eit prosjekt der eit språkleg emne vert utforska. Emnet må ha tilknyting til norsk språk eller forholdet mellom norsk og andre språk. Vi brukar språket i alle slags situasjonar, anten vi les, skriv eller snakkar. Namn på personar og stader, slang og dialektar, språk og teknologi er berre nokre døme på emne som kan utforskast. Utfordringa er å vise korleis ein skaffar kunnskap om språket og bruken av det.»
Fordi arbeid med språk inngår i alle fag i skulen, kan ein få språkprisen same kva fag elevane gjer forskingsarbeidet i. Les meir om prisen på nettstaden til Språkrådet. Fristen for å levere rapport er 1. mai 2013.
Ut med språket
Språkrådet har for andre året på rad arrangert seminar om forskningsformidling på norsk, i samarbeid med Universitetsforlaget, Norsk Tidsskriftforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Ut med språket! arrangeres for å inspirere unge forskere til å skrive gode fagtekster på norsk for et stort publikum og for å gi praktisk kunnskap om hvordan de kan nå ut med språket. Seminarene fant sted i Oslo 25. oktober og i Bergen 1. november.
Fra seminaret i Oslo kunne man høre blant annet følgende påstander:
«De nye tankene kommer når vi skriver på vårt eget språk.»
Jørgen Lorentzen, styreleder i NFF
«Vi bruker millioner på vitenskapelige instrumenter, men skal vi skrive på et språk vi ikke kan ordentlig?»
Anders Johansen, professor i sakprosa, om å skrive på engelsk
«Vitenskapelig stoff skal ikke banaliseres, men alminneliggjøres.»
Simen Ekern, forfatter og journalist
Språkåret 2013
Språkåret skal gjennom arrangement i heile landet gje språkmangfaldet i Noreg eit løft, vere ein handfast reiskap for å følgje opp språkmeldinga Mål og meining og byggje opp nye møteplassar for ulike grupper av språkbrukarar. Utgangspunktet for Språkåret 2013 er 200-årsjubileet for Ivar Aasen og 100-årsjubileet for Det Norske Teatret.
Direktøren i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, er med i styringsgruppa for Språkåret og har meldt inn desse tiltaka til programmet:
Den internasjonale morsmålsdagen 21. februar: Språkrådet inviterer til seminar i Oslo om temaet «Språkmeldinga Mål og meining fem år: Kva er status?».
Døves veke i slutten av september: Rundt i landet er Språkrådet med på å lære folk meir om norsk teiknspråk.
Språkdagen 2013 i midten av november: Språkrådet arrangerer årskonferanse med språkdebatt og overføring på nett.
Språkkafear gjennom året: Snakk om språk over ein kopp når Språkrådet og lokale arrangørar inviterer til språkkafé ulike stader i landet.
Språkmangfald i det offentlege: I møte med statsorgana løftar Språkrådet fram språkleg mangfald og måljamstilling.
Jul er et eldgammelt ord, og vi vet ikke sikkert hva det opprinnelig har betydd. Ordet fins i gammelnorsk jól, gammelengelsk geol og gotisk jiuleis (måneden før julemåneden), og det er innlånt i finsk joulu, ved siden av juhla, som betyr høytid eller fest.
På gammelnorsk het det altså jól. Formen jul har vi fått fra dansk. På nynorsk fins begge formene: jul og jol.
På engelsk heter jul Christmas (Kristi messe). En finner også stundom ordene Yule og Yuletide. Hos tyskerne heter det Weihnachten (de innvidde, hellige nettene). I Frankrike skriver en Noël, som går tilbake til latin natalis dies (fødselsdag).
Jul var opprinnelig en hedensk fest, trolig for grøde og fruktbarhet. Festen fant visstnok sted omkring midten av januar, det vil si midtvinters mellom vinterdagen 14. oktober og sommerdagen 14. april. Den kristne julefesten var opprinnelig lagt til 6. januar, men ble på 300-tallet flyttet til 25. desember.
Del denne siden
