Klipp

– Vi har lagt mye omtanke i språket.

Kommisjonsleiar Alexandra Bech Gjørv om rapporten frå 22. juli-kommisjonen, sitert i Dagbladet

***

Lærdølen er strålande nøgd med å ha ein jobb der han kan skriva nynorsk på nettsidene og snakka dialekt på direkten. Men ikkje alle er einige.

– Nokon klagar på språket mitt i kommentarfeltet, men det tek eg ikkje særleg alvorleg. Særskild ikkje dei som ikkje kan skriva skikkeleg bokmål ein gong.

Andreas Hadsel Opsvik, meldar i Filmpolitiet på NRK P3, intervjua i Sogn Avis

***

Alle kjenner en Petter Smart, og ing­en stusser om vi sier «du er like heldig som fetter Anton», eller «han er like gjerrig som onkel Skrue», alle skjønner hva vi mener. Språket vårt er som verdiene våre, og alt annet, utenom musikk og mote, er påvirket av Andeby.

Frå artikkel i Aftenposten om boka «Donald-landet» av Øyvind Holen

***

«Holocaust» ble for sterk kost for tysk Donald Duck. Hele opplaget ble trukket tilbake. […] I avslutningen på en dramatisk episode, hvor Ole, Dole, Doffen – og de andre Hakkespettene – har reddet Andeby fra å gå under i alle tenkelige katastrofer, holder ordføreren først en tale hvor han hyller skogvokterne og «våre alltid lys våkne brannfolk». «Holocaust!», utbryter ordføreren til slutt. Språklig forvirring er åpenbart forklaring på fadesen.

I den engelske teksten som legendariske Carl Barks skrev på 70-tallet, lyder ordførerens tale: «Plaques to the Lookouts for pinpointing the awesome Holocaust» – altså «heder til oppdagerne for å ha hindret et inferno».

Frå artikkel i Dagbladet. På engelsk ­vert «holocaust» også brukt om branninferno.

***

Da vi byrja med lærebøker, tok vi òg utgangspunkt i erfaringane våre som studentar: Ein professor skreiv bra og forståeleg, ein annan skreiv ikkje bra. […]

Ei anna personleg erfaring har prega forlagsverksemda til Vigmostad og Bjørke: Dei strevde med å lese fagbøker på engelsk.

– Vi var opptekne av at lærebøker i Noreg burde vere på norsk. Eg og Arnstein var ikkje gode i engelsk, vi streva med framandspråk. Og eg meiner framleis at norske studentar lærer best ved å lese norske bøker. Dei fleste av oss les ikkje engelsk godt nok, det vågar eg å påstå.

Arno Vigmostad, som eig og driv Fagbok­forlaget saman med Arnstein Bjørke, intervjua i Forskerforum

***

Yosef i Madcon opplevde en åpenbaring da han begynte å skrive tekster på norsk. […]

– Det tok meg tid, men da jeg kom inn i det, var det en spesiell opplevelse å forstå at jeg forstår det norske språket. Det er jo morsmålet mitt nå, og det føles friere enn noensinne. Nå får folk også med seg hva vi rapper om, sier han. […]

Yosef erkjenner at det ikke hadde kommet en plate på norsk uten at det allerede hadde vært etablert et sterkt miljø for norskspråklig hip hop.

Frå artikkel i Dagsavisen om rapduoen Madcon

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter