Nordisk nettordbok for barn og ungdom

AV TORBJØRG BREIVIK

Gjennom Nordisk språkkampanje 2011 understreker Nordisk ministerråd at det ønsker å synliggjøre nordiske språk og nordisk kultur med fokus på språkforståelse. Ministerrådet ønsker at barn og unge skal bli oppmerksomme på fordelene med nordisk språkforståelse, og det støtter prosjekter og tiltak som kan gi lærere redskaper til å nå dette målet. Samarbeidsministrene som vedtok å sette i gang den nordiske språkkampanjen, uttalte at de tok sikte på å «gi de unge lyst til å lære de skandinaviske språkene fordi det åpner en helt ny verden for dem».

Hvorfor ordbok for barn og ungdom?

Undersøkelsen «Håller språket ihop Norden?» av Lars-Olof Delsing og Katarina Lundin  Åkesson (København 2005) vitner om at det står dårlig til med ungdommers nabospråksforståelse i Skandinavia. Men undersøkelsen viser også at de ungdommene som en antar har mest kontakt med nabolandene, forstår litt mer enn de som ikke har slik kontakt.

I Danmark, Norge og Sverige er nordiske forhold og nabospråksforståelse en del av læreplanene for grunnskolen. Fra elevene er elleve–tolv år, skal de bli kjent med nabospråkene. Kravene til lesing og forståelse øker med klassetrinnene, og norske elever i videregående skole skal kunne gjøre rede for nordisk språkpolitikk – intet mindre. Noen av oss som arbeider med nabospråksforståelse i Skandinavia, fant ut at vi kunne senke ambisjonsnivået litt og se på hva dagens ungdom bruker av hjelpemidler i skolearbeidet. Dermed var ideen om en nettbasert ordbok født.

En undersøkelse som Språkrådet i Norge gjennomførte høsten 2010 blant norsklærere i ungdomsskolen og den videregående skolen, viser at kompetansen i nabospråksundervisning varierer. Holdningene til emnet er ofte negative hos dem som har dårligst kompetanse i det.

Innholdet i ordboka

Oppslagsordene i ordboka er fra basisordforrådet og fra emneområder som vi antar at barn og ungdom er opptatt av. Ordene får korte forklaringer eller eksempler på hvordan de brukes, og forklaringene skrives etter co-buildsystemet, som innebærer at oppslagsordet gjentas i den forklaringen som følger. Nettordboka skiller seg fra andre ordbøker ved at alle oppslagordene og forklaringene blir lest inn. Brukerne kan da lytte til uttalen og forklaringen av ordet samtidig som de leser på skjermen. Ordene og forklaringene er lest inn på dansk, norsk (bokmål og nynorsk) og svensk. Brukere med grønlandsk, islandsk, færøysk, finsk og samisk (nordsamisk) som morsmål vil også kunne søke i ordboka og få forklaringer på sitt eget språk, men de får ikke opplesing på morsmålet.

Basisordforrådet er ikke nødvendigvis forskjellig i dansk, norsk og svensk. Det finnes flust av fellesord som skiller seg lite fra hverandre i skrivemåte, men som har ulik bøyning og noen ganger også ulik betydning. I undervisninga er det viktig å se både på likheter og ulikhete mellom språkene. Vi har lagt vekt på å få med en del faste ord og vendinger og ord fra temaområder som samfunnsliv, kultur, skolehverdag, fritid, natur, slang og medieverden. Barnelitteraturen har for eksempel ulike tradisjoner for oversettelse av fiktive navn, og et utvalg av dem er med, slik som Donald Duck, Peter Pan, Spiderman og Harry Potter. De vanligste falske vennene er selvsagt også med. For en norsk ungdom betyr rolig ’stille’, mens en svenske vil oppfatte det som ’moro’. Artig betyr ’høflig’ på dansk, mens det på norsk betyr ’gøy’. Et marsvin på norsk er utlukkende et lite kjæledyr, mens det for en dansk ungdom er navnet både på et kjæledyr og på en liten hval (nise på norsk). Utvalget er likevel lite, og vi har ikke kunnet dekke alt vi kunne ha ønsket oss.

Det byr på utfordringer å innpasse og forklare ord som bare finnes i ett eller to av språkene, og  som mangler i det tredje. Hva heter for eksempel bestefar (da. bedstefar) på svensk? Ulike ord med samme referanse er noe enklere, som amt (da.), fylke (no.) og län (sv.) / løbehjul (da.), sparkesykkel (no.) og sparkcykel (sv.) / agern (da.), eikenøtt (no.) og ekollon (sv.). Mange ord er (nesten) like og har samme referanse: adresse, bord, stol, skole. På grunn av kostnadene med innlesingen har vi måttet lage korte forklaringer, og det byr på utfordringer for redaksjonen som skal formulere dem. Jo lengre enforklaring er, jo lengre tid bruker vi i studio, og jo dyrere blir prosjektet.

Ord som har med kultur og religion å gjøre, krever en særlig gjennomgang. Velger vi å ha med biskop og prest, må vi også ha med tilsvarende titler eller posisjoner i de større religionene som nå er representert i våre respektive land. Ord og uttrykk som gjelder  skolehverdagen, må være riktige og gjenspeile dagens ordbruk. Et eksempel er gymnasium, som har gått ut av bruk i Norge, men som fortsatt finnes i Sverige og Danmark.

Opplysninger om enkeltord

Brukerne vil bare få se selve ordet og forklaringen på det. I basen vil det i tillegg ligge opplysninger om ordklasse og bøyning. Vi legger inn hovedformene og de vanligste alternativene til bøyning, om det finnes noen. For norsk finnes det både på bokmål og nynorsk alternative skrivemåter og bøyningsformer for mange ord, og her er det gjort et skjønnsomt utvalg. Disse opplysningene legger vi inn av hensyn til søkemulighetene. Hvis brukerne søker på en bøyningsform fordi de ikke kjenner grunnformen, skal de få treff på søket sitt, men de vil få fram grunnformen av oppslagsordet med forklaring. Denne løsningen gir større fleksibilitet og øker bruksmulighetene for ordboka. Om noen seinere skulle ønske å utvide ordboka slik at det også blir aktuelt å vise brukerne bøyningsformer og ordklasse, ligger informasjonen klar.

Trinnvis utvikling

I første fase av prosjektet lages innholdet på dansk, norsk (bokmål og nynorsk) og svensk, som utgjør kjernen i ordboka. I fase to blir oppslagsordene og forklaringene oversatt til de øvrige nordiske språkene. Det vil være en hjelp for brukere som ikke har dansk, norsk eller svensk som sitt førstespråk, og som ønsker å vite hva et dansk, norsk eller svensk ord betyr, og hvordan det høres ut. Databasene er tilrettelagt for utbygging til en fullstendig mangespråklig ordbok om det skulle bli aktuelt. Antall søk og hvilke ord det søkes på, vil bli registrert, og redaksjonen vil med jevne mellomrom vurdere om den skal legge inn flere ord. Vi ser også for oss en funksjon der brukerne melder fra om ord de savner.

I den opprinnelige planen hadde den med et tredje trinn med utvikling av egne undervisningsopplegg knyttet til ordboka og tips for lærere om måter å bruke ordboka på både i morsmålsundervisningen og i andre fag, blant annet når temaet er skole, politisk styresett, nordisk natur osv. Dette blir nå langt på veg dekket av at ordboka blir en del av det større prosjektet Norden i skolen, som er et nettsted for elever og lærere beregnet på undervisning, samarbeid og språkforståelse. Ordboka blir her en av mange gode ressurser.

Vi håper at det en gang i framtida skal bli mulig å legge inn bilder og illustrasjoner koplet til ord og uttrykk for å hjelpe på forståelsen. Vi ønsket å ha visuelle uttrykk med i første fase, men det er kostbart og av den grunn utsatt. En løsning à la Wikipedia, der brukerne selv bidrar til utvikling av ordboka, er tenkelig, men det vil kreve en redaksjon som vurderer forslag som kommer inn, leser korrektur og tilpasser dem til formatet i basen.

-- Torbjørg Breivik er seniorrådgiver i Språkrådet og sekretær i fagråd for skole og offentlig forvaltning.