Lesarspørsmål


Lesarspørsmål - logoSpørsmål: Heter det Inga og Samuels bryllup eller Ingas og Samuels bryllup? Skal begge egennavnene ha -s på slutten, eller gjelder det bare det siste navnet?

Svar: Det riktige her er Inga og Samuels bryllup, forutsatt at Inga og Samuel skal gifte seg med hverandre og ha et felles bryllup. Denne typen genitiv kalles gruppegenitiv. Hvis en skriver Ingas og Samuels bryllup, er det snakk om to forskjellige bryllup, Ingas bryllup og Samuels bryllup. Det hele blir tydeligere om vi bruker noen andre eksempler:

Asbjørnsen og Moes eventyr (deres felles eventyr)

Ola og Karis bil(er) (en eller flere biler som Ola og Kari eier sammen)

Ibsens og Hamsuns verker (Ibsen og Hamsuns verker ville ha vært noe som de to hadde skrevet sammen).

***

Spørsmål: Er det reglar for når ein skal bruke gjennom og når ein skal bruke igjennom?

Svar: Når ordet blir brukt som førestelt preposisjon, bør forma gjennom brukast: gjennom veggen. Elles kan ein velje kva for form ein vil bruke, men det er nok vel så vanleg å skrive igjennom når det ikkje følgjer noko substantiv etter ordet: heile vinteren igjennom, moten slo straks igjennom, tvers igjennom.


Spørsmål: Er det i noen tilfeller lov å plassere ikke mellom infinitivsmerket og selve verbet? Kan man skrive Det var surt å ikke vinne og Det er farlig å ikke ha piggdekk?

Svar: Det kan ikke regnes som ukorrekt å sette inn ikke mellom å og en infinitiv. Mange har oppfattet det som en regel at det ikke skal stå noe ord mellom infinitivsmerket å og infinitiven. Vi praktiserer ingen slik regel i dag og regner det ikke som feil å sette ikke inn slik du har gjort. I noen tilfeller gir det best flyt i setningen. En slik ordstilling er svært utbredt i spontant, naturlig talemål i norsk. Ikke kan altså stå både før og etter infinitivsmerket.

Ofte forandrer ikke plasseringen av infinitivsmerket meningen i en setning, men i noen tilfeller blir det betydningsforskjell:

Hun lovte å ikke komme = hun gav et løfte om å ikke komme.

Hun lovte ikke å komme = hun gav ikke noe løfte, men holdt muligheten for å komme åpen.

***

Spørsmål: Eg lurer på kvifor ein ikkje skal bruke akutt aksent (é) i imperativform av ord som kontroller, plasser, dokumenter osv. Vil det ikkje gjere det enklare å lese når ein bruker aksentteikn?

Svar: På norsk bruker vi ikkje aksent i denne typen ord. Vi kjenner ikkje den fulle bakgrunnen for denne regelen, men han har truleg samanheng med det synet at skriftspråket skal vere økonomisk, utan overflødige teikn. I dei fleste tilfelle blir setninga eintydig utan ein slik aksent som du er inne på her (t.d. i ei setning som Plasser pengane i …). Eit anna moment kan vere at mange er i tvil om kva aksentteikna tyder, slik at dei kan forvirre.

***

Spørsmål: Mange mener at ta noe til orientering og ta noe til etterretning betyr to litt forskjellige ting. Stemmer det, og hva består i så fall forskjellen i?

Svar: I moderne norsk betyr etterretning 1 ’opplysning, med-delelse om en begivenhet’; ’nyhet’, 2 ’etterretningstjeneste, etterretningsvirksomhet’.

I moderne norsk brukes etterretning relativt sjelden i de betydningene som er nevnt i punkt 1 over. Det gjelder særlig i entall, men også i flertall er ordet forholdsvis sjeldent. Det er neppe vanlig å si Jeg fikk en etterretning i går om nye funn i Pompeii eller Jeg fikk etterretninger i går om nye funn i Pompeii. Det vanlige er å bruke melding eller meldinger, opplysning eller opplysninger.

Men som førsteledd i sammensetninger er etterretning ikke sjeldent, f.eks. etterretningstjeneste.

Etterretning brukes en god del i uttrykket ta til etterretning, som ofte blir misforstått, nettopp fordi ordet etterretning i betydning 1 over er lite brukt. Somme knytter etterretning i uttrykket ta til etterretning ikke til etterretning i betydningene ’opplysning’, ’melding’, ’orientering’, men til uttrykket rette seg etter noe. Derfor mener nok enkelte at ta til etterretning betyr ’få en melding om noe og rette seg etter det som står i den’.

I Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner står det at ta noe til etterretning betyr ’merke seg innholdet i en meddelelse, uten at man tar stilling til det eller foretar seg noe’. Samme sted står det at ta noe til orientering betyr ’erkjenne at man har mottatt meddelelse om noe’. Språkrådet mener at ta noe til etterretning og ta noe til orientering kan brukes om det samme.

***

Spørsmål: Korleis skal bindestreken brukast i ein ordkombinasjon som «risiko- og fleksible organisasjonar»?

Svar: Bindestrek brukar vi til å binde saman ordledd som heng saman. Til dømes er barne- og ungdomsskule ein kortvariant av barneskule og ungdomsskule, medan kursopplegg og -leiing er ein kortvariant av kursopplegg og kursleiing.

I det tilfellet du nemner, heng ikkje ledda saman reint grammatisk. Substantivet risiko er vel meint som førsteledd i det samansette ordet risikoorganisasjonar, medan fleksible er eit adjektiv som står til organisasjonar (og som derfor er bøygd i fleirtall). Løysinga må derfor bli risikoorganisasjonar og fleksible organisasjonar (eventuelt i motsett rekkjefølgje).

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter