Leder

Kjære leser!

Arnfinn Muruvik Vonen

I dette nummeret av Språknytt feirer vi at Knud Knudsen ble født for 200 år siden. Vi er stolte av å kunne presentere en hel samling av fagartikler i Innsikt-delen av bladet om denne markante språkreformatoren. Skal vi forstå den særegne språksituasjonen vi har i Norge i dag, er ikke Knudsen til å komme utenom. Gjennom sine bestrebelser på å reformere det danske skriftspråket slik at det passet bedre til norsk uttale, bidro han sterkt til det vi i dag kaller bokmål.

Som kjent er bokmål og nynorsk i dag formelt likestilte målformer, men det er bokmål som brukes av et stort flertall av befolkningen i Norge. Mind-retallsmålformen nynorsk er derfor mer utsatt. Språkrådet arbeider for å styrke hele det norske språket, og det omfatter naturligvis både bokmål og nynorsk. For å bidra til at likestillingen mellom de to skal bli reell, må Språkrådet påpeke det hver gang nynorsk blir skjøvet til side og oversett og nynorskbrukernes rettigheter ikke blir ivaretatt. For eksempel er det dessverre fortsatt flere statsorganer som ikke skriver så mye nynorsk som målloven krever at de skal gjøre, og en reduksjon av sidemålsundervisningen i skolen kan lett føre til ytterligere svekkelse av nynorsk. Begge disse eksemplene er for øvrig helt aktuelle og blir omtalt i andre deler av dette nummeret av Språknytt.

På grunn av arbeidet vi gjør for å sikre reell likestilling mellom målformene, er det kanskje noen som tror at Språkrådet synes nynorsk er viktigere enn bokmål. Det stemmer ikke. For å ta et eksempel: De fleste språkspørsmålene vi svarer på i det daglige, er skrevet på bokmål og besvares av oss på bokmål, og mange av dem handler om bokmål. Vi er mange, mange her i landet som er glade i bokmål. Knudsen-jubileet gir oss en god anledning til å glede oss sammen. Gratulerer!

Vennlig hilsen

Arnfinn Muruvik Vonen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter