Ny språkpolitisk statusrapport
Norge bør bruke formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012 til å styrke det nordiske språksamarbeidet. Det er en av konklusjonene i Språkrådets rapport Språkstatus 2011.
Språkstatus 2011 er den andre språkpolitiske statusrapporten fra Språkrådet. Rapporten er en del av oppfølgingen av stortingsmeldingen Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, som Stortinget behandlet i 2009. Kulturdepartementet skal hvert fjerde år legge fram en melding om språk for Stortinget, som skal bygge på de årlige rapportene fra Språkrådet.
Språkstatus 2011 viser blant annet dette:
-
Vitenskapelig publisering på norsk øker i absolutte tall, men taper relativt sett terreng sammenliknet med publisering på engelsk.
-
Nynorskbruken går tilbake i fem av sju NRK-kanaler.
-
Wikipedia på norsk får stadig flere artikler på både bokmål og nynorsk, men nynorsken står relativt sett svakere nå enn før.
-
Halvparten av kommunene med nynorsk som målvedtak får sjelden eller aldri skriv fra staten på nynorsk.
Nynorsk ikke reelt likestilt
Språkstatus 2011 belyser nynorskens stilling på flere samfunnsområder. «Nynorsk er fortsatt ikke reelt likestilt med bokmål. Det er positivt at rammevilkårene for nynorskinstitusjoner øker, og at Vinjefondet er opprettet. Den tverrsektorielle politikken for å styrke nynorsk, som ble lansert med Mål og meining, kan likevel ikke bli realisert før alle departementer viser større vilje til å fremme bruken av nynorsk», heter det i rapporten.
Etterlyser nordisk samarbeid
I rapporten konstaterer Språkrådet at det har kommet viktige initiativer for å styrke det nordiske språksamarbeidet, men ber offentlige aktører om å samarbeide bedre for å snu utviklingen som i dag går i retning av minkende nordisk språkforståelse. «Norge bør benytte formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012 til å styrke det nordiske språksamarbeidet», skriver Språkrådet i rapporten.
Tiltak på alle områder
Gjennom behandlingen av Mål og meining slo Stortinget fast at språkpolitikken skal være sektorovergripende, det vil si at den forutsetter tiltak på alle samfunnsområder. I Språkstatus 2011 blir det poengtert at det i all hovedsak er Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet som driver språkpolitikk, slik det også var før Mål og meining.
– Det fremste unntaket er Fornyingsdepartementet. Med prosjektet «Klart språk i staten» tar departementet ansvar på en forbilledlig måte. Departementet har også tatt med språkkrav i den statlige kommunikasjonspolitikken. Hvis ikke også de øvrige departementene setter i verk tiltak, blir det vanskelig å gjennomføre det Stortinget ba om: en sektorovergripende politikk, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.
Del denne siden
