Leserspørsmål


LeserspørsmålSpørsmål: Etter en diskusjon på Wikipedia lurer jeg på om OL-lekene skal skrives med stor eller liten forbokstav. Heter det «Deltakere under Sommer-OL 2008», eller skal sommer-OL 2008 skrives med liten forbokstav?

Svar: Det bør hete sommer-OL med liten forbokstav både generelt og når det gjelder et spesifikt arrangement. At det er noe spesifikt, går fram av årstallet: sommer-OL 2016, fotball-VM 1994, ski-VM 2011 osv.

***

Spørsmål: Hva er riktig? Fem gutter skulle ut å fiske eller fem gutter skulle ut og fiske?

Svar: Det er ut og fiske som nå regnes som korrekt, siden de fleste av oss nok bare ville ha brukt sideordning med og om vi satte inn et bevegelsesverb og gjorde det til fortid: Vi dro ut og fisket.

Historisk har det vært mulig å bruke hensiktsinfinitiv i slike konstruksjoner, noe som ville ha gitt «vi dro ut å fiske» i fortid. På dansk er denne konstruksjonen fortsatt mulig (men sideordning med og er vanligst), og på islandsk er det nok vel så vanlig med við fórum út að fiska som med við fórum út og fiskuðum.

***

Spørsmål: Når kan teiknet & brukast?

Svar: Teiknet & har oppstått som ein skrivemåte av det latinske ordet et, som tyder ’og’. Det er faktisk ei samandraging av dei to bokstavane i ordet. Vi har ordet et i forkortinga etc., som eigentleg er latin et cetera. Cetera er forma i inkjekjønn fleirtal og tyder 'og anna'.

Teiknet & blir hovudsakleg brukt i firmanavn o.l. Vi rår frå å bruke det i andre samanhengar, men det er ikkje direkte gale.

***

Spørsmål: Hvor stammer uttrykket på kloss hold fra?

Svar: Dette ordet kloss er et adjektiv, og det står i vanlige ordbøker. Det skal komme fra engelsk, som har fått det fra latin. Det er nok det engelske close vi har fått det fra, og da stemmer det at på kloss hold er lik ’på nært hold’. Ordet hold betyr her ’avstand’.

***

Spørsmål: Eg har eit spørsmål om stor eller liten forbokstav ved namn på riksvegar og fylkesvegar.

I oversynet over forkortingar på nettsidene til Språkrådet er dette forkorta til rv. og fv., altså med små forbokstavar. For meg er det heilt opplagt at det er riktig med liten bokstav når ein berre skriv riksveg eller fylkesveg, men kva skjer dersom ein legg til eit nummer på vegen, til dømes 222? Skal ein skrive fylkesveg 222 eller Fylkesveg 222? Grunnen til at eg spør, er at nummeret fører til at vi no snakkar om éin bestemt veg, og ikkje lenger det generelle omgrepet fylkesveg.

Svar: Det rette er fylkesveg 222, altså med liten forbokstav. Dette er snarare ei teknisk nemning enn eit særnamn.

***

Spørsmål: Finst det eit anna ord for spisegjest på nynorsk, eller kan ein bruke det ordet?

Svar: Ein har tradisjonelt ikkje vore så glad i ordet spise på nynorsk. Spise har gjerne vorte erstatta med substantivet mat i ein del samanhengar: spisebord > matbord, spiseskei > matskei osv. Verbet å spise er ikkje med i nynorske ordbøker og ordlister, men ein del samansetningar med spise som førsteledd er tekne inn. Spisekrok står i Nynorskordboka, og i tillegg er spisebestikk, spisekart, spisesjokolade og spisevogn med i Nynorsk ordliste av Alf Hellevik.

Vi rår deg til å bruke ordet matgjest fordi ordet alt er i bruk – både på nynorsk og bokmål. Vi meiner at ein likevel ikkje heilt kan stengje for å bruke spisegjest sidan somme samansetningar med spise er komne med i nynorske ordbøker.

***

Spørsmål: Vi er en vennegjeng som har diskutert om det heter å kjenne lusa på gangen eller å kjenne musa på gangen. Finnes begge uttrykkene, og hva betyr de i så fall?

Svar: Det riktige uttrykket er å kjenne lusa på gangen. Dette er en gammel talemåte. Velkjente små og større dyr inngår ofte i slike talemåter, og poenget med å bruke dem er gjerne at en sammenligner mennesker med noe annet kjent. Før i tida var det vanlig å ha lus på kroppen, og det er disse dyra det er snakk om her, at en kjenner dem når en ser (eller føler) hvordan de går. Overført til mennesker er meningen at en kan vite hva en kan vente av noen, en kan kjenne igjen en viss (menneske)type. Uttrykket er negativt.

I Bevingede ord (Kunnskapsforlaget 1995) ser vi at uttrykket er gammelt:

«Kjenne lusa på gangen, ordspråk; finnes i formen Kende sin lus på gangen» i Sven Grundtvigs Gamle Danske Minder i Folkemunde (1857).

***

 

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter