Norge hevder seg i internasjonalt terminologiarbeid

Arbeidet med terminologi og fagspråk ivaretas internasjonalt av en rekke foreninger og organisasjoner. Norge og Språkrådet er godt representert i tre av dem.

AV MARIANNE AASGAARD

Norge er representert i styret i tre internasjonale terminologiforeninger, og i to av dem har vi ledervervet. De tre representantene har nær tilknytning til Språkrådet. Jan Hoel er leder for Den europeiske terminologiforening (EAFT) og seniorrådgiver i Språkrådet. Håvard Hjulstad er styremedlem i Infoterm og medlem av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk. Johan Myking er leder for det internasjonale forskningsinstituttet IITF og var frem til i fjor leder for Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk.

I 2009 ble Språkrådet nasjonalt samordningsorgan for arbeid med terminologi og fagspråk i Norge. Det meste av arbeidet til Språkrådet skjer selvfølgelig i Norge, men det internasjonale samarbeidet er også betydningsfullt. Derfor er det svært gledelig at Språkrådet og personer tilknyttet Språkrådet har viktige verv i flere av de internasjonale foreningene for terminologi og fagspråk.

Ikke tilfeldig

Skal man tro de tre, er det ikke tilfeldig at det er personer fra Norge og Norden som innehar slike verv. – Det nordiske terminologiarbeidet har alltid stått høyt i kurs, sier Håvard Hjulstad. – Det har vært høy aktivitet i alle de nordiske landene. Norge har hatt stor interesse for terminologi, og vi har hatt et organisert og sentralisert terminologiarbeid i lengre tid enn andre og større språksamfunn.

Også Johan Myking mener at det er naturlig at Norge og Norden hevder seg internasjonalt. – IITF har administrasjonssentrum i Vasa i Finland, og det er ikke tilfeldig, mener Myking. – Fagmiljøet i Norden har et godt omdømme fordi vi i Norden har vært aktive og publisert mye. Universitetet i Vasa er anerkjent innen fagspråk og terminologi, og det er mange som har disputert der, meg selv inkludert, sier Myking. Om Norges verv i foreningen har han følgende å si: – Det er inspirerende å se at de nasjonale og nordiske erfaringene er viktige for andre. Det er også et bidrag til kunnskapsutveksling man ikke skal undervurdere betydningen av.

Språkrådet i sentral rolle

Jan Hoel er koordinator for terminologitjenesten i Språkrådet, og Språkrådet er medlem av Den europeiske terminologiforening (EAFT). I fjor høst ble Hoel valgt til leder for foreningen. EAFT ble opprettet i 1996 og er en ideell medlemsforening. Målet til foreningen er å skape en europeisk plattform for arbeidet med terminologi og å øke bevisstheten rundt terminologiarbeid. Foreningen skal også fremme flerspråklighet i fagkommunikasjon.

– EAFT har et flerspråklig siktemål som er viktig, sier Hoel. – Dette er en bærebjelke i foreningens virksomhet. Terminologiarbeid legger godt til rette for utveksling og overføring av kunnskap på tvers av språkgrenser, og det er en forutsetning for en globalisert verden. Dette er da også et av de overordnede formålene i foreningens «Brusselerklæring», som foreligger på bokmål og nynorsk.

Hoel understreker også foreningens rolle som kontaktskaper. – EAFT er en møteplass der medlemmer fra europeiske land kan utveksle erfaringer og hente inspirasjon, sier han.

EAFT arrangerer en hovedkonferanse annethvert år, og neste gang finner den sted i Oslo, i oktober 2012. – Ledervervet gir en mulighet til å påvirke arrangementssted for neste hovedkonferanse, og dette har Språkrådet altså utnyttet, forteller Hoel. – Det tydeliggjør også Språkrådets rolle som nasjonalt samordningsorgan for terminologiarbeid i Norge. Vi plasserer den nye rollen vår i en større sammenheng. Vi samarbeider og knytter forbindelser med det øvrige Norden og Europa, og det er viktig.

Terminologi og forskning

Frem til utgangen av 2010 var Johan Myking leder for Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk. Han er professor ved Universitetet i Bergen og har siden 2009 vært leder for IITF (Inter-nationales Institut für Terminologieforschung). IITF ble opprettet i Wien i 1989, og medlemmene er akademikere fra universiteter i ulike deler av verden. Det er et trettitalls individuelle medlemmer, mens om lag like mange er institusjonelle medlemmer, i hovedsak forskningsmiljøer. IITF arbeider for å fremme og koordinere grunnleggende forskning innen terminologi.

– Siktemålet med IIFT er å få terminologiforskning inn på den akademiske arenaen, sier Johan Myking. – Dette gjør IIFT til en annen type organisasjon enn de andre. Det er viktig at terminologi også er en akademisk disiplin, og grunnforskning tilfører elementer som terminologimiljøet ikke kan klare seg uten.

IITF har arrangert flere konferanser og fagsymposier, og det neste fagsymposiet skal være i Perm i Russland i august i år. Temaet er fagspråk og språkpolitikk, og Myking er hovedinnleggsholder. IITF har også gitt ut en rekke publikasjoner og har blant annet en aktiv tidsskriftserie. – Målet er at alle publikasjoner skal være målt etter akademiske standarder, sier Myking.

Internasjonalt samarbeid

Den eldste av de omtalte foreningene er Infoterm, som ble dannet i 1971. Infoterm skal fremme og støtte samarbeid mellom eksisterende terminologisentre og terminologinettverk, og fra Norge er Språkrådet og organisasjonen Standard Norge medlemmer. Håvard Hjulstad sitter i styret i Infoterm og har tidligere også vært visepresident i foreningen. Han jobber til daglig i Standard Norge og er i tillegg inne i sin tredje periode som medlem av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk.

Infoterm er en ideell organisasjon som engasjerer seg i prosjekter innenfor terminologi og fagspråk både i Europa og i resten av verden. – Infoterm er en viktig forening som skal være et knutepunkt for medlemsorganisasjonene, sier Hjulstad. – Infoterm er flink til å støtte folk som starter opp med terminologiarbeid, og foreningen har blant annet vært til god støtte for å få i gang arbeid med terminologi i Baltikum.

Infoterm var også i en årrekke sekretariat for den internasjonale standardiseringskomiteen for terminologi og språkressurser, ISO/TC 37, der også Norge deltar aktivt. Hjulstad var selv leder for ISO/TC 37 i tolv år frem til 2009.

Alle tre er enige om at et internasjonalt engasjement er av stor betydning. – Det internasjonale samarbeidet innen terminologiarbeid er svært viktig, sier Hjulstad. – Terminologiarbeid er i seg selv internasjonalt, og det nasjonale og særspråklige har mindre relevans her enn i mye annet språkarbeid. Det er nesten ikke mulig å drive terminologiarbeid kun på nasjonalt plan, terminologiarbeid er internasjonalt i sitt vesen. Man kan nesten si at det nasjonale særspråklige, altså å finne termer på nasjonalspråket, er den enkle biten, avslutter han.

 

-- Marianne Aasgaard er rådgiver i terminologitjenesten i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter