Den nye Vonen

AV MAGNHILD BRUHEIM

Det sier den nye direktøren i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, som fra 23. mai er på plass i lokalene i Observatoriegata i Oslo.

Matteinteressert

Lingvisten fra Malvik i Sør-Trøndelag er språkmektig. Riktig nok er han ikke norskfilolog, men han har universitetseksamener i russisk og latin. I tillegg behersker han en rekke europeiske språk og mindre språk som samoansk og tokelauisk. Men det var matematikken som åpnet for interessen.

– Jeg var glad i matematikk, og det var en første dytt inn i språkforståelsen, forklarer Muruvik Vonen. – Begeistringen for grammatikk er bare en del av det. Det tok ikke lang tid før jeg forstod at kunnskap om nye språk fører til nye bekjentskaper. Å lære andres språk gjør det mulig å bli kjent med folk og lære om livet til andre mennesker. Det fører videre til en større forståelse av verden.

– Hva fascinerer deg mest med språk?

– Jo mer jeg lærer om språk, jo mer øker respekten. Språk er et kraftig kommunikasjonsverktøy og en identitetsmarkør, og det er også et leketøy. Det er byggesteiner i et mangfold av uttrykksmåter. Alle språk er rare og interessante på hver sin måte.

– Du sier at det som bekymrer deg mest ved språkutviklingen i Norge, er presset fra engelsk. Hva ser du som gleder deg?

– Alle eksemplene vi ser på at norsk blir brukt på fine og kreative måter, for eksempel i reklame. Og at også nynorsk blir brukt mer i markedsføring enn en kunne tro, og at det ser ut til å være vellykket. En annen ting jeg gleder meg over, er alle de gode skjønnlitterære bøkene som kommer ut på norsk.

Styrke minoritetsspråk

Hovedtyngden av Språkrådets arbeid har tradisjonelt ligget på det norskfaglige, språknormering og likestillingsarbeid. Men språkmeldinga Mål og meining (2007–2008) gir Språkrådet også nye oppdrag, som det å ta vare på og styrke nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk. Og på dette området er det ifølge språkdirektøren mye ugjort å ta fatt på.

Når det gjelder samisk og kvensk, er allerede arbeidet i gang. Sametinget ivaretar interessene til samisk, og det er etablert et kvensk språkråd og en kvensk stedsnavntjeneste. Men for romani (språket til romanifolket eller taterne) og romanes (språket til romfolket) er lite gjort.

– Her må Språkrådet legge en strategi for hva det kan gjøre. Heldigvis finnes det institusjoner som vi kan søke samarbeid med.

Det området der han sjøl stiller med den høyeste kompetansen, er et språk uten lyder. Muruvik Vonen har arbeidet med norsk tegnspråk og tolketjeneste de siste 17 åra. Han har vært opptatt av situasjonen for døve og hørselshemmede og blant annet arbeidet med en levekårsundersøkelse blant døve.

– Jeg tror at kunnskapen min på dette feltet har gjort at jeg lettere kan forstå situasjonen for andre språkminoriteter.

– Hva kan Språkrådet gjøre for norsk tegnspråk?

– Det er et av de spørsmålene det er vanskelig å svare på før jeg er kommet skikkelig i gang, men informasjon om norsk tegnspråk kommer i hvert fall til å stå på dagsordenen. Rådet har ikke hatt kompetanse på tegnspråk, men vi ansetter nå en rådgiver. Dette er en av de sakene jeg ser fram til å drøfte i styret, sier han.

Viktig anerkjennelse

Språkdirektørens interesse for språkpolitikk har delvis vært preget av at han har fulgt utviklingen for tegnspråket.

– Tegnspråket har oppnådd en betydelig status de siste tretti åra. Tidligere ble det ikke sett på som språk i det hele tatt. Nå slår språkmeldinga fast at det er et fullverdig eget språk og en del av norsk kulturarv, sier han. – Den enorme endringen har gjort meg bevisst på hvor viktig språkpolitikk er for et samfunn.

– Hva betyr det for brukerne?

– For dem som bruker tegnspråket, har det vært en eventyrlig opplevelse, en anerkjennelse fra storsamfunnet.

Norsk Døveforbund har ønsket at tegnspråk skal være et offisielt språk i Norge. Muruvik Vonen mener at språkmeldinga drøfter det spørsmålet på en konstruktiv måte. Begrepet offisielt språk kan defineres som et språk som er godkjent av ansvarlige myndigheter. Og fra 1997 har tegnspråk vært offisielt i den forstand at døve barn har rett til opplæring i og på språket sitt.

– Jeg oppfatter det slik at det viktigste målet også for Døveforbundet er å få hevet den offisielle statusen til språket, også på andre sektorer enn det som gjelder opplæring.

– Som for eksempel?

– Et eksempel er eldreomsorgen, der det i dag ikke er sjølsagt at pleietrengende eldre tegnspråkbrukere får den hjelpen de trenger for å forstå og bli forstått.

Engelsk vinner terreng

– Den største utfordringen for Språkrådet nå er likevel den økende påvirkningen fra engelsk. Vi må motvirke tendensen til å innføre engelsk som bruksspråk i Norge, mener Muruvik Vonen.

– Det som bekymrer meg mest, er at norsk kan tape terreng overfor engelsk. Jeg er ikke så redd for lånord fra engelsk, sjøl om det er bra med gode forslag til norske avløserord. Men det er langt mer alvorlig når norske miljøer går over til å bruke engelsk uten at det er nødvendig, sier han. – Det kan ses som en trussel mot norsk som et fullverdig og bærende språk som kan ivareta alle funksjoner i samfunnet.

– Hva kan gjøres?

– En viktig del av arbeidet er å få til en dialog med de miljøene der spørsmålet er aktuelt. Det gjelder virksomheter der en planlegger å gjøre, eller der en allerede har gjort, engelsk til arbeidsspråk, til tross for at de fleste som jobber der, er norske. Det er forståelig at enkelte miljøer er opptatt av å profilere seg internasjonalt og vil framstå som internasjonale også språklig. Men vi kan spørre om en har tatt høyde for ulempene en slik praksis kan medføre. Det er lett å overvurdere engelskkompetansen vår, sier han.

– Hvilke miljøer er det snakk om?

– Det gjelder særlig to områder: internasjonalt orienterte bedrifter og forskning og høyere utdanning.

Ny nynorsknormal

Rettskrivingsspørsmål og normering er av de tradisjonelle oppgavene til Språkrådet. I 2005 fikk bokmål en ny normal. Den gikk et steg bort fra ideen om tilnærming mellom de to målformene. Nå er det nynorskens tur. Ei nemnd har lagt fram et forslag, og meningen er at ny rettskriving for nynorsk skal gjelde fra august 2012.

– Hva kan denne nye rettskrivingen få å si for nynorsk?

– Det har jeg ikke behov for å uttale meg om før jeg er på plass i stillingen. Men det jeg er sikker på, er at jeg uten problem skal kunne forsvare det vedtaket som blir gjort. Jeg er trygg på at prosessen er brei, solid forankret og demokratisk, sier Muruvik Vonen.

Rettskrivingsreformer engasjerer og fører ofte til harde debatter. Språkdirektøren mener at det er naturlig, fordi det angår hver enkelt av oss og samspillet mellom mennesker. At rettskrivingsspørsmål som kan virke ubetydelige, kan berøre et språksamfunn på en alvorlig måte, kjenner han blant annet til fra språkdebatter om tokelauisk (et språk i Polynesia).

– Tokelauisk snakkes av 4000−5000 mennesker, og språket burde være enkelt å overføre til skrift. Det har få språklyder, og det er nok bokstaver til hver enkelt lyd, forteller Muruvik Vonen. – Likevel ble det strid, og det gjaldt blant annet en lyd som det var vanskelig å bestemme hvordan skulle skrives, en h-lyd med lepperunding (som i engelsk wh). Skulle det skrives med wh eller f, en bokstav som var ledig?

– Og resultatet ble?

– F vant, men det var etter en lang og bitter strid, som fulgte både geografiske og religiøse skillelinjer. Denne striden lærte meg at det ikke er noen grense nedad for hvor små spørsmål som kan få betydning. Vi opplever morsmålet vårt som en del av vår identitet. Og når vi taper detaljer i språket, taper vi noe av den identiteten.

Et enhetlig norskfag

I 2005 var Muruvik Vonen medlem av en arbeidsgruppe som på oppdrag fra utdanningsministeren utredet framtidas norskfag.

– Hva er den største utfordringen for norskfaget?

– Den gangen var det å få til et enhetlig norskfag. De sentrale problemstillingene var: Hvordan kan vi få et felles norskfag i Norge for alle elever? Hvordan kan vi tilpasse faget slik at alle, også de med fremmedspråklig bakgrunn, får det samme tilbudet?

I 2005 mente arbeidsgruppen at tida ikke var moden for en felles plan, men det spørsmålet er stadig like aktuelt, mener Muruvik Vonen.

– Hvorfor er det viktig med et enhetlig norskfag?

– Norskfaget er sentralt i opplæringen både fordi norskfaglig kompetanse er helt nødvendig for å fungere godt i det norske samfunnet, og fordi faget kan være et møtested for utvikling av en felles nasjonal identitet hos elever med ulikt språklig og kulturelt utgangspunkt. Dette ønsket om et enhetlig fag må så avveies mot forutsetningene til hver enkelt elev.

– Hvordan kan du som språkdirektør påvirke språkutviklingen?

– Det gjenstår å se. Det er politikerne som setter rammer for språkpolitikken, men som leder for en enhet som gir råd, er det klart at jeg kan være med på å påvirke.