Språknytt 2/2011

Forside Språknytt 2/2011. Omslagsbilde: Masdalskloven i Ørsta. Foto: Svein Arne Orvik

Artiklene i dette nummeret dekker mange ulike emner og gjenspeiler godt bredden av ansvarsområdene Språkrådet har. Du kan lese om hvordan veien ved hytta di får navn, hvordan nordmenn ble til vestlendinger, hva norsk fiskeoppdrett betyr for terminologiarbeid og mye mer.

Bladet inneholder ellers de faste spaltene Leserspørsmål, Nyord, Kort, Med andre ord og Språkbrukeren.

Språknytt 3/2011

Forside Språknytt 3-2011I dette nummeret av Språknytt møter vi regissør og manusforfattar Kjetil Indregard, som har omsett dialogane i den norske versjonen av We will rock you. Kva måtte han ta omsyn til då han omsette dialogane? I november arrangerer Språkrådet Språkdagen, og i år er hovudtemaet norsk språkpolitikk, særleg i universitets- og høgskolesektoren og i arbeids- og næringslivet. Frå 1. august 2012 blir den offisielle rettskrivinga for nynorsk endra. Kulturdepartementet har nyleg godkjent eit framlegg frå Språkrådet til ny norm. Kva for delar av norma kjem til å bli endra?

Elles i Språknytt kan du lese om forståelege namn på institusjonar, etatar og firma som blir til ikkje fullt så forståelege namn, språkarbeid hos UKA-11 i Trondheim, dialektbruk blant vaksne innvandrarar i Oppdal og til sist – ein artikkel om diktaren Kristofer Uppdals språk og språksyn.

Språknytt 1/2011

Språknytt 1/2011I dette nummeret av Språknytt møter vi forfatteren Bertrand Besigye, som forteller om sitt forhold til det norske språket, og hvordan han bruker språket på nye måter. I omtalen av Språkrådets undersøkelse om markedsføring og reklame kan du lese hva bedriftsledere og forbrukere mener om bruk av engelsk i reklamebransjen. Har engelsk faktisk en salgsfremmende effekt? Engelsk er et kjønnsløst språk. Hvordan bestemmer vi kjønnet på engelske ord som vi tar i bruk i norsk? Mellom 1977 og 2010 har vi publisert mange nyord i bladet. I de to artiklene om nyord får vi vite mer om hvilken type ord det er vi har hentet inn i norsk, og vi får vite hvor mange av dem som er blitt værende, og hvor mange som var døgnfluer.