Språkrådet tar opp minnepinnen

– Computeren min bare tuller. Det er noen softwareproblemer, så jeg må nok kjøre en update.

AV MARIANNE AASGAARD

Det er kanskje ikke så mange som velger bare engelske ord, selv om det nok er noen. De fleste sier datamaskin, programvare og oppdatering. Det viser at arbeidet med å fornorske dataspråket ikke er forgjeves.

Arbeidet med å utvikle norske dataord har pågått i mange år både i Språkrådet og hos andre. I november 2009 lanserte terminologitjenesten i Språkrådet en ny datatermgruppe som skal gi anbefalinger om norsk dataterminologi. Med dette har vi nå fått et forum der ulike aktører kan diskutere seg frem til felles løsninger.

Dataspråk for alle

På dataområdet oppstår ofte termene og nyvinningene parallelt, det er helt nye fenomener som trenger helt nye ord. De aller fleste bruker datamaskin på jobben, i fritiden eller begge deler. Til forskjell fra de fleste andre fagspråk blir det dermed en glidende overgang mellom dataspråket og allmennspråket. Da er det ekstra viktig at vi har et godt norsk dataspråk.

Studenter ved et bordDatatermgruppen

Den nye datatermgruppen er bredt sammensatt med representanter for blant annet dataselskaper, (data)medier, forlag, oversetterbransjen, organisasjoner, universitets- og høyskolesektoren, offentlig forvaltning og lærebokforfattere, altså personer med erfaring og kunnskap på området. Gruppen skal konsentrere seg om nye og lite etablerte brukernære datatermer. Den skal i utgangspunktet ikke arbeide med uttrykk som allerede er innarbeidet i språket. Det vil være spesielt viktig å finne gode norske avløsertermer for engelske dataord og -uttrykk som det er vanskelig å tilpasse til norsk språkstruktur.

Målet er å utvikle terminologi som fungerer på norsk, altså ord som har norsk stavemåte og følger norsk bøynings- og avledningsmønster. Det kan gjøres ved oversettelse, fornorsking av en engelsk term eller ny bruk eller sammensetning av eksisterende ord. Det er altså ikke noe poeng i seg selv at ordet skal være av norsk opprinnelse, og det finnes mange eksempler på engelske dataord som har glidd inn i det norske språket med bare små endringer i for eksempel stavemåte. Et eksempel på dette er det engelske ordet blog, som skrives blogg på norsk, og verbet to blog, som er blitt til å blogge.

Arbeidsmåten

Hvert kvartal vil datatermgruppen diskutere et knippe sentrale, beslektede og i hovedsak engelske termer. Gruppen skal drøfte og avgrense begrepet bak den engelske termen, komme med forslag til forklaring eller definisjon samt forslag til norsk term. Gruppen kan ikke påby noen å bruke forslagene, men skal komme med anbefalinger som forhåpentligvis blir tatt i bruk av bransjen, medier, oversettere og andre. Medlemmene i gruppen kan selv foreslå engelske termer til diskusjon, i tillegg til at terminologitjenesten tar imot forslag fra publikum. Terminologitjenesten skal tilrettelegge for diskusjon og samordne konklusjonene. Resultatet av arbeidet vil bli lagt ut på Språkrådets nettsider.

Arbeidet videreføres

Som nevnt er ikke arbeidet med utvikling av norsk dataspråk av ny dato, og det er allerede mange norske datatermer som er i bruk i det daglige. De fleste sier datamaskin, ikke computer. Programvare og maskinvare har glidd inn i det norske språket, det samme har grensesnitt, nettleser, mus og minnepinne. Både i Språkrådet og andre steder har det pågått et kontinuerlig arbeid med norsk dataspråk. Blant annet ble Norsk dataordbok utgitt første gang i 1976, og siste utgave kom i 1997.

Operativsystemer og programmer er blitt oversatt til norsk i mange år, og norske medier skriver om data på norsk. Det er bred enighet om at det er behov for et norsk fagspråk og norsk terminologi på dataområdet. Da Språkrådet tok initiativ til opprettelsen av datatermgruppen, var interessen stor blant de inviterte. På lanseringsmøtet fikk vi bekreftet at det er mange som er interessert i at det skal bli utviklet et godt norsk dataspråk. Vi i terminologitjenesten er svært glad for den store oppslutningen, for det beste fagspråket blir til når fagfolk og språkfolk samarbeider.

Har du tips om nye datatermer som gruppen bør diskutere? Send en e-post til dataterm(a)sprakradet.no. Skriv termkandidat i emnefeltet.

 

-- Marianne Aasgaard er rådgiver i terminologitjenesten i Språkrådet.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter