Smått

• Motta nytt fra Språkrådets nettsted
• Del nettsidene våre med andre
• Nye medlemmer i fagråda
• Dansk i Sør-Schleswig
• Ny svensk lov
• Herberge med rom, rom med seng, seng med dyne
• «Den fyrste var Aasen, den andre var Ross»
• Modersmaalets Formlære i udførlig Fremstilling
• Namn på statsorgan

Motta nytt fra Språkrådets nettsted

Nå er det mulig å abonnere på nyhetsvarsling fra førstesiden og flere andre sider på Språkrådets nettsted. Nyhetsvarsling, eller «RSS-feed», er en automatisk nettjeneste som overvåker forvalgte nettsider og registrerer nye artikler eller annet nytt som blir publisert der. Du mottar varsel om det nye stoffet i e-postprogrammet ditt, i nettleseren din eller i en egen nettbasert RSS-leser.

Del nettsidene våre med andre

Språkrådets nettsted har fått en ny funksjon som gjør det lettere å tipse andre om nyttige sider på nettstedet. Nederst på alle sidene våre står det en linje med symboler. Klikker du for eksempel på Facebook-symbolet på en av sidene våre, får du mulighet til å dele lenken via Facebook. Klikker du på konvoluttsymbolet, åpner det seg en ny melding i e-postprogrammet ditt. Meldingen inneholder lenken til den nettsiden du har vært inne på.

Nye medlemmer i fagråda

Fagrådet for samfunn og høgre utdanning har fått to nye medlemmer. Det er Maya Twedt Berli, ordførar i Vegårshei kommune, og Sigrun Vågeng, administrerande direktør i KS, interesse- og arbeidsgjevarorganisasjonen i kommunesektoren. Dei har gått inn i staden for Grete Faremo og Hadia Tajik.

I fagrådet for skole og offentleg forvaltning er Elisabeth Olstad, rådgjevar i informasjonsavdelinga ved NTNU, kommen inn i staden for Tor Fagerland. I fagrådet for normering og språkobservasjon er Ingebjørg Tonne ny medlem. Ho er førsteamanuensis i norskseksjonen på Avdeling for lærarutdanning og internasjonale studium ved Høgskolen i Oslo, og kom inn etter Ingrid Kristine Hasund.

Fagrådet for terminologi og fagspråk har fått Tove Bjørneset som ny medlem. Ho er prosjektleiar ved Uni Digital i Uni Research i Bergen, og har gått inn i staden for Marita Kristiansen. 

Dansk i Sør-Schleswig

Det danske mindretallet i Sør-Schleswig mener at tyske myndigheter og offentligheten generelt bør gjøre mer for å fremme språklig likestilling sør for den danske grensen. Det er allerede gjort en del, men det kan bli bedre. Danskene ønsker at alle by- og veiskilt i området skal vise det danske navnet ved siden av det tyske, og at andre informasjonsskilt skal finnes på både dansk og tysk. De ønsker seg også flere kurs i dansk som fremmedspråk og som morsmål, melder sproget.dk.

Det danske mindretallet etterlyser mer økonomisk støtte til sine representative organisasjoner og til dagsavisen Flensborg Avis, som bare mottar støtte fra den danske regjeringen. Der Nord-schleswiger, som er motstykket til Flensborg Avis, representerer det tyske mindretallet nord for den danske grensen og støttes av både den danske og den tyske regjeringen.

Ny svensk lov

Fra 1. januar gjelder en ny lov i Sverige. Loven gir jøder, romer, samer, sverigefinner og tornedalinger, som er anerkjente som nasjonale minoriteter i Sverige, nye muligheter til å bruke og utvikle sitt språk.

Sametinget i Sverige får et større ansvar for språkarbeidet. Det blir opprettet to samiske språksenter som skal arbeide utadrettet med språkrevitalisering. Et nytt nettsted om og for Sveriges nasjonale minoriteter er åpnet: minoritet.se. Les mer på sametinget.se.

Herberge med rom, rom med seng, seng med dyne

Dei som har reist i Norden, veit at det kan verta knute på tråden trass i all språkleg likskap – eller også på grunn av likskapen.

Dersom me på Island spør etter eit herberge, syner dei oss eit rom, for herbergi tyder ’rom’. Spør me etter eit rom, syner dei oss ei seng, for rúm er ’seng’ der på øya. Vel, det er ikkje så gali. Men så vil me gjerne ha to dyner. Då ser dei rart på oss, for dýna tyder ’madrass’. Til slutt går islendingane leie og bed oss breiða yfir okkur sængina (’breia over oss dyna’), for islandsk sæng er det same som norsk dyne!

«Den fyrste var Aasen, den andre var Ross»

Overskrifta er frå eit hyllingsdikt som Per Sivle skreiv i 1903.

Dersom Aasen heiter Ivar til førenamn, veit mange noko om mannen og verket. Ivar Aasen (1813–1896) gav i 1873 ut Norsk Ordbog, som er på nær 900 sider. Norsk Ordbog heitte også ei bok som den langt mindre kjende Hans Ross (1833–1914) gav ut i 1895. Boka hadde undertittelen Tillæg til Norsk Ordbog af Ivar Aasen. Det er mykje til tillegg, for det er på 1116 sider!

Berre det å skriva ei så stor ordbok krev ein spesiell person, og professor Kjell Venås, som har skrivi ein stor biografi om Aasen, har nett komi ut med ei bok på meir enn 250 sider om Hans Ross. Boka, som heiter Hans Ross. Målføregranskar, ordboksskrivar og grammatikar, gjev eit oversyn over det arbeidet Ross gjorde med å samla leksikalsk, grammatisk og folkloristisk stoff, men det viktigaste føremålet med ho er å få fram kva Ross gjorde med det han samla. Venås fortel detaljert og klårt om ei særs viktig tid i norsk målsoge. 

Modersmaalets Formlære i udførlig Fremstilling

Overskrifta er ein boktittel, og ettersom det står aa der me skriv å, udførlig der me skriv ut-, og stor førebokstav i alle substantiva, skjønar me at boka ikkje kan vera nyare enn 1800-talet. Ho kom ut i 1855, og på nytt i fjor.

Forfattaren var Jakob Løkke (1829–1881), adjunkt ved Lillehammers Lærde- og Realskole. Lærebøkene hans i norsk, tysk og engelsk kom i fleire utgåver. Somme av dei var i bruk i skulen fram til 1970-åra!

Dei opplysningane som Løkke kjem med om språkbruken i samtida, gjer Modersmålets Formlære (på rundt 300 sider) til ei viktig kjelde til det dansk-norske talespråket midt på 1800-talet. Slike opplysningar er verdfulle for dei som i dag studerer norsk og nordisk.

Namn på statsorgan

Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? På nettstaden til Språkrådet finn du ei liste over namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.