Skal dere party?

Bruker ungdom mye engelsk i sin dagligtale? Hvorfor brukes engelske ord?

AV ELI-MARIE DANBOLT DRANGE

De fleste studier som har undersøkt andelen engelske ord i et språk, har brukt skriftlige kilder som aviser og ordbøker. Slike kilder sier lite om hvordan engelsk brukes i vanlig dagligtale. I mitt doktorgradsprosjekt har jeg brukt opptak av dagligdagse samtaler mellom ungdom i Oslo og i Santiago de Chile. Disse ungdommene har fått utdelt innspillingsutstyr og har spilt inn sine egne samtaler med andre ungdommer på skolen og under ulike fritidsaktiviteter i løpet av en uke. Til sammen består materialet av ca. 100 000 ord på hvert språk, og mellom 40 og 50 ungdommer fra 13 til 19 år har deltatt i hvert land.

Bruker ungdom mye engelsk?

Det er en utbredt oppfatning at ungdom bruker mye engelsk når de snakker. Min undersøkelse, derimot, viser at om lag 1 % av ordene i de norske ungdommenes samtaler er engelske ord, mens andelen engelske ord i chilenske ungdommers samtaler er litt lavere: 0,7 %. Selv om denne undersøkelsen gjelder et begrenset antall ungdommer, er resultatene så tydelige at de må sies å ha gyldighet utover denne konkrete undersøkelsen. Professor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen sier at engelske ord er «blikkfang», de blir registrert av tilhørerne, selv om de er lite frekvente. Det betyr at et engelsk ord blir lagt bedre merke til enn alle de norske ordene i samme samtale. Nettopp derfor velger vi gjerne å bruke engelske ord i mange sammenhenger; vi ønsker å tiltrekke oss oppmerksomhet og bruker et ord som skiller seg ut. Dette vil jeg komme tilbake til senere i artikkelen. Først skal vi se nærmere på hvilke engelske ord som blir mest brukt, og hvilke forskjeller jeg fant mellom norske og chilenske ungdommers bruk av engelske ord.

Tabellen viser en oversikt over de mest brukte ordene i de norske og chilenske samtalene. Ordene er tilpasset vanlig uttale i begge språkene.

De mest frekvente engelske ordene var:

NORSKSPANSK (Chile)
Anglisisme Antall Anglisisme Antall
kul 123 gay 94
teit 27 Richi 39
kuler-n 14 super- 28
Windows 14 Cathy 21
digg 13 I 20
kjip 13 celular (cell phone) 19
girl 13 chatear (to chat) 13
video 12 Simpson 13
sorry 10 Internet 10
happy 10 Messenger 10

I det norske materialet ser vi at ordet kul skiller seg ut som det aller mest brukte engelske ordet, mens i det chilenske materialet er ordet gay det mest frekvente. Når det gjelder gay, er rundt to tredeler av forekomstene av dette ordet registrert i to samtaler i forbindelse med en sang og en lek. Det betyr at gay i virkeligheten ikke er så frekvent som tabellen viser.

Når vi sammenligner de to språkene, ser vi at selv de ti mest brukte ordene i hvert språk ikke er særlig frekvente. I begge språkene finner vi ord som er knyttet til ny teknologi, som Windows og video i norsk og Internet og Messenger i spansk. Samtidig er ingen av de mest frekvente ordene felles for de to språkene. I materialet som helhet er det kun noen få engelske ord som brukes i de to språkene, og disse er stort sett knyttet til ny teknologi (som Windows og Internet). Videre viser tabellen at det er flere adjektiv blant de ti mest frek-vente engelske ordene i norsk, mens det ikke er tilfellet i materialet fra Chile. Andre forskjeller er at i Chile er det vanlig å bruke engelske kjælenavn, som Cathy for Catherine og Richi for Ricardo. Det engelske personlige pronomenet I er også frekvent blant chilenske ungdommer, mens det ikke forekommer i det norske materialet. Her er det på sin plass å nevne at I ikke brukes alene, men i faste uttrykk som I love you, I’m sorry og I don’t know.

Hvorfor brukes engelske ord?

Den vanligste årsaken til at man låner inn et ord fra et annet språk, er at man mangler dette ordet på morsmålet. Det kan dreie seg om en ny oppfinnelse, som video, eller kulturelle forhold i et annet land, som Halloween, som man «importerer» sammen med ordene som brukes på originalspråket. I min undersøkelse kan om lag halvparten av de engelske ordene i begge språkene plasseres i denne kategorien. Det betyr at den andre halvparten engelske ord i mitt materiale kan sies å være «unødvendig», fordi den ikke beskriver noe nytt. Hvorfor velger ungdommene å bruke engelske ord når de allerede har et dekkende ord på sitt eget morsmål? Noe av grunnen har jeg allerede vært inne på. De engelske ordene tiltrekker seg oppmerksomhet fordi de skiller seg ut. Som talere ønsker vi å formidle et spesielt bilde av oss selv til dem vi snakker med, i tillegg til at vi ønsker å få oppmerksomhet med det vi sier. Engelsk språk har en positiv symbolverdi blant ungdom, så i noen sammenhenger kan det å bruke et engelsk ord være et ønske om å gi noe en positiv verdi. Se eksemplet fra Chile, der taleren velger å bruke ladies i stedet for det spanske ordet for jenter:

Julián: Mira Tom, al frente, ladies.
(Se Tom, der borte, ladies)

Andre ganger har vi behov for å dempe eller skape avstand til det vi sier, eller vi ønsker å forsterke et budskap.Ved å bruke et engelsk ord kan vi få fram denne variasjonen på en effektiv måte. I eksemplene under ser vi hvordan engelsk brukes for å dempe det egentlige budskapet:

Kjersti: Hu er litt big.
Mette: en liten bitteliten hangover lissom
Lotte: Vi har sett deg nude.

I neste eksempel ser vi hvordan engelske ord brukes med motsatt effekt, altså for å få oppmerksomhet og forsterke et budskap:

Mona: so fuck Rune jeg driter i han jeg vel

Ungdom er kreative språkbrukere, de utfordrer språklige grenser og leker med språket. Dette viser de også når det gjelder bruken av engelske ord, der de i ulike sammenhenger får assosiasjoner som får dem til å lage nye ord og uttrykk. I eksemplet under spiser informantene «Smarties», og dette gir dem ulike assosiasjoner:

Anita: du som er så jævla smart du trenger ikke smartiser du
Sara: hu blir smartie

Denne leken med språket bidrar til å fornye det, og noen av de nye ordene ungdommene skaper, vil etter hvert bli tatt opp i normalspråket. Vi kan si at kult er et eksempel på et slikt ord som er blitt et vanlig ord i norsk dagligtale.

Min undersøkelse viser at ungdommens bruk av engelske ord er motivert av to forhold: nye oppfinnelser og behovet for å formidle et variert budskap. Videre er omfanget av engelske ord relativt lite. Hadde andelen engelske ord vært høyere, ville disse ordene mistet den funksjonen de har som blikkfang for å trekke oppmerksomhet mot det som blir sagt, direkte og mellom linjene. Undersøkelsen viser også at det er liten forskjell mellom andelen engelske ord i norske og chilenske ungdommers samtaler, men at det er stor forskjell på hvilke ord som er de vanligste i de to språkene.

 

-- Eli-Marie Danbolt Drange har doktorgrad i spansk lingvistikk fra Universitetet i Bergen.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter