Er tv-tekstingen bedre enn sitt rykte?

Hvordan er kvaliteten på fjernsynstekstingen? Preges tekstene av mange rettskrivningsfeil? Er tekstingen i samsvar med god norsk uttrykksmåte?

AV ØYSTEIN BAARDSGAARD

Tv-teksting har et broket rykte. «Alle» har fått med seg komiske eksempler på dårlig teksting, hvor make-up-sex blir til sminkesex (make-up kan bety både ‘gjøre godt igjen’ og ‘sminke’) osv. I stortingsmeldingen Mål og meining understrekes det hvor viktig denne tekstproduksjonen er for språkutviklingen hos barn og unge, siden dette er tekst denne gruppen leser i store mengder.

Dette er noe av bakgrunnen for at Språkrådet ville gjøre en undersøkelse av kvaliteten i tv-tekstingen. Vi stilte oss i denne omgang følgende spørsmål: 1: Er det mange formelle rettskrivningsfeil i tv-tekstingen? 2: Er tv-tekstingen idiomatisk korrekt, dvs. i samsvar med norsk uttrykksmåte? Kvaliteten på selve oversettelsene skulle altså ikke studeres i denne undersøkelsen, men ved å finne svar på de to spørsmålene kunne vi kanskje si noe om hva som preger denne delen av norsk tekstproduksjon.

I samarbeid med Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) gjorde Språkrådet et utvalg på 23 programmer (som utgjør ca. 765 minutter sendetid). Kriteriene for utvalget var blant annet at programmene skulle være rettet mot barn og unge, de skulle dekke ulike sjangre (drama, dokumentar, komedie osv.), og de skulle dekke så mange kanaler som mulig, men med hovedvekt på kanaler som er populære blant barn og unge.

Funnene ga følgende svar på spørsmålene Språkrådet stilte: 1: Nei, i de undersøkte tekstene inneholder tv-teks-tingen få formelle rettskrivningsfeil. 2: Ja, tv-tekstingen som er med i undersøkelsen, består stort sett av idiomatisk korrekt norsk. Men resultatet spriker, og bildet skjemmes særlig av fem programmer som har mange rettskrivningsfeil og dårlig idiomatikk.

Hvis vi ser nærmere på de to resultatene, viser det seg at de følger hverandre tett. Det vil si at en tekst som har få eller ingen formelle rettskrivningsfeil, som regel er god også idiomatisk. Eksempler på rettskrivningsfeil i materialet er tankekløs for tankeløs og likeglag for likeglad. Eksempler på dårlig norsk uttrykksmåte er flest antall i stedet for høyest antall og jeg kan å lese i stedet for jeg kan lese.

Resultatet av undersøkelsen er bedre enn ventet. Men det må understrekes at tekstmengden i undersøkelsen er liten, og det er åpenbart behov for mer forskning på dette feltet for å få et mer nyansert bilde av kvaliteten på tv-tekstingen.

 

-- Øystein Baardsgaard er rådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter