Lesarspørsmål


Lesarspørsmål - logoSpørsmål: Kan de hjelpe meg med å forstå når eg skal bruke de og dykk i nynorsk?

Svar: Ordet de er den såkalla subjektsforma, og dykk er den såkalla objektsforma av pronomenet de, som ein bruker når ein snakkar eller skriv til fleire personar som ein seier «du» til.

Subjektsforma de bruker ein når pronomenet er subjekt i setninga. Eksempel: Er de sikre på at det er slik? De er velkomne til møtet tysdag kl. 13.00. Meld ifrå dersom de ikkje kan komme.

Objektsforma dykk bruker ein når pronomenet er direkte eller indirekte objekt eller står etter preposisjon. Eksempel: Eg såg dykk i går utanfor kinoen. Eg vil gjerne fortelje dykk noko. Meld ifrå dersom det ikkje passar for dykk.

Vanlegvis bruker ein du og deg om den ein talar eller skriv til, men dersom ein vil bruke høfleg form på nynorsk, er det pronomenet De ein skal bruke. Som objekt og etter preposisjon er forma Dykk.

Dette pronomenet ser altså ut som det pronomenet vi har gjort greie for i den første delen av svaret, men det er to skilnader: Dei høflege formene De og Dykk blir brukte både til ein og til fleire personar, og dei skal ha stor forbokstav. Eksempel på bruk av De (subjektsforma) i høfleg tiltale: Vi vonar De kan komme. Takk for at De svara så raskt på brevet vårt. Eksempel på bruk av Dykk (objektsforma) i høfleg tiltale: Vi ser fram til å møte Dykk. Meld ifrå dersom det ikkje passar for Dykk.

***

Spørsmål: Hvordan er det riktig å sitere den muntlige formen for spesifisering av tid? Hvordan skriver man for eksempel «Jeg kom hjem i kvart-på-to-tiden» og «Kari sa hun var ute til halv fire tiden på lørdag».

Svar: Her er det snakk om sammensetninger der forleddene (kvart på to og halv fire) er grupper av ord som blir skrevet atskilt. Derfor anbefaler vi bindestrek mellom nest siste og siste ledd:

kvart på to-tiden
halv fire-tiden

***

Spørsmål: Jeg hørte på radioen en utlending som sa /instrumang/ i stedet for /instrument/. Hvorfor uttales noen ord på -ment slik som de skrives, mens andre uttales -mang?

Svar: Noen ord som ender på -ment, kommer mer eller mindre direkte fra latin, og da er uttalen også /-ment/. Instrument er et slikt ord.

Andre ord på -ment kommer også fra latin, men har gått veien via fransk. Da er uttalen /-mang/. Eksempler er departement og resonnement.

***

Spørsmål: Uttrykket i forhold til brukes mye både i skrift og tale. Kan uttrykket brukes i andre betydninger enn sammenlignet med? Hvis svaret er nei, er dette det mest misbrukte uttrykk i norsk språk!

Svar: Du har rett i at i forhold til ofte blir brukt i sammenhenger der vi tradisjonelt bruker andre preposisjoner eller uttrykk. Vi kan også se at i forhold til blir brukt i sammenhenger der det er vanskelig å se at det betyr noe som helst. Det ser ut til å være en tendens til at en lettere tyr til i forhold til når det er tale om noe abstrakt, mens det konkrete får beholde de tradisjonelle uttrykksmåtene. Dessverre ser offentlige institusjoner ut til å være sterkt rammet av fenomenet.

Språkrådet tilrår å begrense bruken av i forhold til til betydningen 'sammenlignet med'. Ellers kan vi bruke slike ord som i, på, med, for, overfor, med tanke på, med hensyn til, når det gjelder.

***

Spørsmål: Andre linja i julesongen Deilig er den himmel blå lyder lyst det er å se derpå. Skal lyst uttalast med lang eller kort y? Somme meiner det siste. Eg har vel alltid sunge lang y og hatt adjektivet lys i tankane.

Svar: Ordbog over det danske Sprog siterer salmen under substantivet lyst (tyding 4.2). Dermed er det om substantivet lyst, dvs. 'glede' vi syng, og ordet skal uttalast med kort y.

***

Spørsmål: Har det kommet nye regler for bindestrek? Mange nettaviser deler opp ordene med bindestrek, som f.eks. kne-sjekk, gass-straff, pasient-vrede. Er dette korrekt?

Svar: Nei, reglene for bruk av bindestrek er ikke forandret. I lærebøker for barneskolen er det tradisjon for såkalt pedagogisk bindestrek, som i «Arne spis-er fiske-kaker til mid-dag». Men dette gjelder bare i bøker for de laveste trinnene og er knyttet til leseopplæringen. Noe liknende er vel også praksis i lettlesaviser o.l. for folk med lese- og skrivevansker.

Men generelt er denne typen bindestrekbruk ikke anbefalt, og mange vil regne skrivemåten i de fleste av eksemplene dine som språkfeil. Unntaket er gass-straff, der tre like konsonanter støter sammen, og der en skrivemåte med bindestrek er akseptabel, ved siden av full sammenskriving uten bindestrek og med sløyfing av den ene konsonanten, altså som gasstraff.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter