Lesarspørsmål

Lesarspørsmål - logo

Spørsmål: Finst det reglar for når ein skal bruka prosentteiknet, og når ein skal skriva prosent med bokstavar?

Svar: Ein tommelfingerregel er at ein normalt skriv dette ordet med bokstavar når ikkje spesielle omsyn talar for noko anna. Spesielle omsyn kan vera presisjon, nøyaktigheit i talopplysningar (kan henda med desimalar), kor mykje plass ein har å skriva på (i tabellar, figurar o.l.), og anna.

Det skal vera mellomrom mellom sifferet og teiknet: 30 %.

***

Spørsmål: Ordene verken og hverken får omtrent like mange treff dersom man søker etter dem på nettet, og mange av resultatene som kommer opp, er lenker til opphetede diskusjoner om hvilken skrivemåte som er riktig. Etter å ha lest litt tolker jeg det slik at begge skrivemåtene er korrekte i bokmål, men hvorfor er det slik? Foretrekker Språkrådet den ene skrivemåten framfor den andre?

Svar: Hverken er den eldste formen, og den har vi overtatt fra dansk. Formen verken ble innført i 1959 sammen med skrivemåter som valp, veps og virvle. Da ble også formen hverken tatt ut av rettskrivningen. Tanken var kanskje at dette kunne være et første skritt mot en forenkling av hele systemet, altså sånn at en etter hvert ville fjerne den stumme h-en i alle ord av denne typen (også hva, hvor osv.), slik det tidligere var gjort i svensk. Dessuten ble ordet verken samtidig tillatt på nynorsk, og siden skrivemåten skulle være den samme i begge målformene og hv- ikke brukes på nynorsk, ble det verken også av den grunn.

Det har vært en vedvarende strid om hverken og verken siden da, slik du er inne på, og den uoffisielle formen hverken fortsatte å hevde seg i bruk. I 2005 ble den så igjen tatt inn i rettskrivningen, og fra da av har hverken og verken vært sidestilte, likeverdige skrivemåter på bokmål. Vi i Språkrådet anbefaler ikke den ene av dem framfor den andre.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter