Smått


Ber Vegvesenet redegjøre for flerspråklig skilting

Hvorfor er det ikke flere vegskilt med samiske og kvenske stedsnavn i de nordligste fylkene? Det vil Språkrådet ha svar på.

Språkrådet arrangerte i juni en rundebordskonferanse i Alta, i sammenheng med at rådet hadde styremøte i byen. På konferansen fikk Statens vegvesen kritikk for at det er så få vegskilt med samiske og kvenske navn. Det ble poengtert at disse stedsnavnene er usynlige dersom de ikke blir brukt på skilt.

Styret i Språkrådet vedtok i etterkant å følge opp saken. I et brev til Statens vegvesen viser styreleder Ida Berntsen og direktør Sylfest Lomheim til at stedsnavnloven pålegger offentlige organer å bruke samiske og kvenske navn. De ber Vegvesenet redegjøre for den praksisen de har for skilting i flerspråklige områder, og for hvordan gjeldende lovverk blir fulgt.


Programvare på begge målformer er statens ansvar

Ved flere sykehus kan leger diktere opplysninger til et program som gjør tale om til tekst. Men talegjenkjenn-ingsprogrammet kan bare produsere tekst på bokmål. Språkrådet ble i juni kontaktet av leger i Helse Førde som protesterer mot dette.

Språkrådet ber Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at sykehusene får slik programvare på både nynorsk og bokmål. I et brev til departementet poengterer direktør Sylfest Lomheim at dagens situasjon er i strid med målloven og stortingsmeldingen Mål og meining. Meldingen slår fast at programvare «skal liggja føre både på nynorsk og bokmål før det kan kjøpast inn av statlege eller kommunale organ».


Språkdagen 2009: grenser for språk?

Språkrådet inviterer til konferansen Språkdagen 2009 i Oslo onsdag 11. november. Temaet i år er språk og grenser. Vi spør: Kvar går grensene mellom korrekt og ukorrekt og mellom godt og dårleg språk? Kva er vitsen med normer for språk og språkbruk, og kvar kjem dei frå? Er normer til hjelp eller plage? Arrangementet er gratis og ope for alle, med avgrensa plass. Påmeldingsfrist 20. oktober. Nærare omtale og påmeldingsskjema på www.sprakradet.no.


Betre lydbøker med Brage

Det statlege Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) har i samarbeid med den svenske søsterinstitusjonen sin utvikla den nye norske talesyntesen Brage, dvs. ei elektronisk stemme som gjer tekst om til lyd. Føremålet med Brage er å gje syns- og lesehemma studentar lydbøker med høgare kvalitet enn i dag.

Ei netteneste som let studentane lage lydbøker sjølve ved hjelp av Brage, skal brukast i et prøveprosjekt ved fem høgare utdanningsinstitusjonar frå hausten 2009.

Brage-stemma er eit av dei første eksempla på kva det digitale språkmaterialet i den kommande norske språkbanken kan brukast til. Brage byggjer på eit digitalt uttaleleksikon som vart laga av Nordisk Språkteknologi. Dette selskapet gjekk konkurs i 2003, men i 2007 kjøpte universiteta i Bergen, Oslo og Trondheim, IBM Norge og Språkrådet samlingane av digitalisert tekst og tale.

Språkressursane utgjer den første byggjesteinen i samlinga til den norske språkbanken.

Å etablere ein norsk språkbank er det største enkelttiltaket i stortingsmeldinga Mål og meining, som Stortinget behandla i april. Språkrådet koordinerer forarbeidet med språkbanken.

Brage-stemma skal presenterast offentleg av NLB og Språkrådet i byrjinga av oktober.


Femåring passerer femti tusen

Nettleksikonet Wikipedia veks jamnt – også på dei to norske målformene. Den nynorske utgåva har no runda fem år og inneheld over 50 000 artiklar. Bokmålsutgåva har over 220 000 artiklar.

Det er frivillige bidragsytarar som skriv artiklane i Wikipedia. Alle kan opprette nye artiklar og redigere dei som allereie finst. Det er over 260 ulike språkutgåver. Flest artiklar finst det på engelsk og tysk. Totalt har Wikipedia over 13 millionar artiklar.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter