Når det å skue inn i fremtiden blir en smal sak

I Språknytt 4/2008 skriver Sylfest Lomheim om kvaliteten på språket i norske aviser. Selv om Språkrådet ikke innehar noen «steinhard dokumentasjon», frykter han at «det er ei smal sak å dokumentera at den språklege kvaliteten i avisene går nedover».

Lomheim tar utgangspunkt i en artikkel i samme nummer av Mona Hansen, som har undersøkt språket i aviser og ukeblader med søkelys på lesbarhet og språkfeil. Det pussige er at ingenting i denne artikkelen understøtter Lomheims påstand. Tvert imot kan en lese følgende:

«Det er grunn til å tro at de nye kraftige dataverktøyene de store avisene har skaffet seg (Tansa), bidrar til å minimalisere skrivefeil. Tar vi andre undersøkelser i betraktning, ser det ut som rettskrivningen i avisene er blitt bedre.»

Lomheim har imidlertid liten sans for dette synspunktet, og slår bombastisk fast: «Ei løysing kan ein sjå heilt bort frå (i overskodeleg framtid), og det er retteprogrammet Tansa.» Enkelt og greit.

Det er beklagelig at lederen for et statlig rådgivningsorgan kommer med slike ubegrunnede kommentarer som kun er egnet til å skade omdømmet til en seriøs bedrift. Hvilken krystallkule er det Lomheim har skuet inn i for å kunne hevde noe slikt? Tansa har gjennom 15 år, uten offentlige tilskudd, bygd opp en teknologi som har vist seg så vellykket at mer enn 14 000 brukere i mediebedrifter i fire verdensdeler benytter systemet. Tansa utvikles kontinuerlig i nært samspill med brukerne og vektlegger deres uttalte behov.

Språkrådet har på sin side vært sterkt delaktig i prosjektet Norsk ordbank, som det hevdes har blitt anvendt «med stor nytte» av den frie stavekontrollen i OpenOffice. Litt merkelig er det da at denne ordbasen er av så dårlig kvalitet at Tansa ikke ville ha kunnet anvende den. Vi finner her «ord» som adgangsregulertere, adgangsregulerteste, allmennmedisinskere, oppspaddere, øverstkommanderendene, keivhendthetene, kilenhetene et cetera. Titusenvis (!) av slike språklige misfostre fyller opp denne basen, noe som gjør den helt uegnet som språkgrunnlag i en stavekontroll.

At maskinell korrektur skal kunne gjøre den manuelle språkkontrollen overflødig, er det ingen som vil hevde – i overskuelig fremtid. Men at Tansa spiller en vesentlig rolle for å redusere omfanget av språkfeil i avisene, er hevet over tvil. Det kan dokumenteres.

 

Viggo Kristensen
redaktør
Tansa Systems AS

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter